Nå har de stakkars musene måttet unngjelde igjen. Hver gang noen forskere kommer med påstander om hva som er sunt eller ikke sunt for oss, står det, nærmest i en bisetning, at forsøk med rotter eller mus har vist det ene eller det andre. Deretter gjenstår å prøve det ut på mennesker.
Nå er det kaffedrikkende mus det dreier seg om. Det er mulig at likhets-punktene mellom mus og mennesker er så store at det er naturlig at vi blir sammenlignet med dem hele tiden, selv om det ikke er særlig populært å antyde overfor noen at de har karaktertrekk som er muselignende.
Det som helt sikkert ikke er naturlig er at mus drikker kaffe. Kanskje de spiser kaffe, på de stedene der de dyrker kaffebønner. Men jeg er helt overbevist om at kaffeprodusentene ikke er særlig glade i mus som nyter kaffen deres. Forskere derimot, har altså sans for mus som drikker kaffe, spesielt forskere ved Massachusetts General Hospital.
Der har de nemlig fastslåttt at kaffe bidrar til at vi beholder stoffet dopamin i hjernen. Og alt i fjor var det en svenske som fikk nobelprisen i medisin fordi han fastslo at Parkinsons sykdom skyldes at pasientene mangler dopamin. Så derfor er disse kaffedrikkende musene viktige.
Også ved det mer kjente Harvarduniversitetet mener de at kaffedrikking kan virke som god terapi. Men så skynder de seg med å si at man må ikke trekke forhastede konklusjoner. Hvorfor sier de det da, hvis det ikke er fordi at vi skal trekke de samme konklusjonene som de nettopp har gjort?
Og når de har advart mot det, så fortsetter de med sine egne konklusjoner. For det første gjelder det mest menn, det vil vel i realiteten si han-mus, og menn som drikker fra 1 til 3 kopper kaffe daglig har betydelig mindre risiko for å få Parkinsons sykdom enn de som ikke drikker eller som drikker mer enn tre kopper. Kvinner skal derimot være mer forsiktige. Om de IKKE skal drikke kaffe, eller bare drikke mindre, står der ingenting om.
Hvordan de beregner antall kopper etter å ha forsøkt med mus, står der heller ingenting om, musene har neppe samme porsjonsinndeling som vi har, så hva er en til tre musekopper daglig? Og når skal de overføre kaffedrikkingen fra mus til folk?
Det som imidlertid er betenkelig ved denne, som ved all annen forskning som går ut på å spise eller drikke mindre eller mer, er at den er forholdsvis ensrettet. Ved å drikke kaffe, kan vi altså, muligens, unngå Parkinsons sykdom.
Men ville vi ha fått den hvis vi drakk te, og hva med alle tidligere forskningsresultater som bl.a. har gått ut på at kaffedrikking kan forårsake magesår eller nerveproblemer.
For ikke å snakke om det sørgelige faktum at dersom vi skulle ta alvorlig alt det forskere av forskjellig slag har påstått er sunt eller usunt, så ville det ikke være mye vi uten problemer kunne putte i munnen. For det er nesten uten begrensning hva forskere har funnet på å si om kostholdsvanene våre.
Vi kan selvsagt nøye oss med å tro på det vi liker å høre, som for eksempel undersøkelsen for en tid siden som fastslo at rotter og mus som nøt alkohol var mer avslappet og sunnere enn dem som ikke gjorde det. Dessuten skal det visstnok fortsatt være sunt å spise frukt og grønnsaker – dersom de ikke er sprøytet med giftstoffer, selvsagt. Men det er de visst.
(Av Dagfinn Malt 9.mai 2001)