Reddet kanadiere fra tysk fangenskap – skrev rørende brev etter krigen 

Norske motstandsmenn skjulte seks kanadiere for tyskerne. I to uker lå de i skjul i den lille hytten i Samnanger. Nå skal Riksantikvaren vurdere om Botnahytta skal fredes.

Botnahytta

MOTSTANDSMENN: Kanadieren, Harvey Firestone, og nordmannen, Kjell Harmens, jobbet begge aktivt for å bekjempe tyskerne under 2. verdenskrig. Botnahytta var viktig for kanadiernes overlevelse.

Det er 26. september 1944. Seks kanadiere er på vei til Shetland for å bombe tyske ubåter. Flymotoren tar fyr, og flyet må nødlande på et lite jorde i Os, sør for Bergen.

4000 tyske soldater går manngard for å finne landingsplassen, men norske motstandsfolk kommer dem i forkjøpet.

Kanadierne blir fraktet opp i fjellet i Samnanger. Her skjuler de seg for tyskerne i 14 dager. Norske motstandsfolk og Botnahytta blir deres redning.

En av dem som hjalp til under forflytningen, var Kjell Harmens. Etter krigen sendte han brev til kanadierne.

– Brevet er en personlig avslutning på et kaldt kapittel i norsk historie, sier Kjell Harmens sønn Jan Harmens til NRK.

Ti menn på 12 kvadrat

På det meste var ti menn samlet i den lille laftehytten på 12 kvadratmeter. Jobben til Harmens var å frakte utstyr og mat opp til kanadierne. Det var ikke enkelt.

«Det viste seg at flyverne bare hadde flyverstøvler, og en av dem ikke noe, så jeg måtte dra til Bergen til en av våre kontakter og skaffe støvler i riktig størrelse. Ikke akkurat det letteste å få til i 1944. »

Det skrev Harmens i noen notater til sine barn før han døde i april i fjor.

Botnahytten

ALLIERTE: Kanadierne og nordmennene var allierte i krigen mot Tyskland. Flaggene ble satt igjen av mennene som bodde på hytten.

Foto: Ingrid Aarekol / NRK

«Det regner i fjellet»

Etter to uker i skjul ble kanadierne fraktet til England av Shetlands-Larsen. «Det regner i fjellet» var beskjeden fra England kort tid etterpå. En kodet beskjed som varslet om at de var trygt fremme.

Jan Hermans, Botnahytta

SKAL BESØKE HYTTEN: Sønn av Kjell Harmens, Jan Harmens, sier det er viktig for ham å besøke hytten før den eventuelt flyttes eller fjernes.

Foto: Privat

Ifølge brevet var det ikke alle som var like heldige.

«Noen dager etter at vi fikk beskjeden om at dere var trygt i England, hadde Gestapo en større invasjon i Os. (...) De tok de personene de så, bandt dem og kastet dem ved siden av vegen. (...) En av dem ble slått i hjel.»

8. mai 1945 kunne Harmens og kompaniet dra ned til Bergen for å stå vakt. Alle de seks norske motstandsmennene hadde overlevd.

«Jeg tror ikke du kan forstå hvordan vi føler det nå, på vakt i våre egne gater i vårt eget land. Det er lys overalt, ingen mørke vinduer. Nå har vi glemt alle månedene hvor vi gjemte oss i fjellet, jaget av tyskerne og S.S. Alt er vakkert. Vi er fri, fri fra fem års okkupasjon, Gestapo og Quisling.»

– Jeg visste ikke om dette brevet før nylig. Det var sterkt å lese det, sier Jan Harmens.

Brev fra Kjell Harmens til Rick Firestone, Botnahytta.

SKREV BREV: En av dem som hjalp kanadierne som nødlandet i Os, var Kjell Harmens. Etter krigen sendte han dette brevet til dem. – Jeg visste ikke om brevet før nylig. Det var sterkt å lese det, sier Kjell Harmens sønn, Jan Harmens.

Usikker fremtid

I år er det 75 år siden hendelsen, men hyttens fremtid er fortsatt usikker etter en 30 år lang konflikt mellom hytteeier og grunneier.

Nylig ble grunneiers klage på midlertidig fredning av hytten avvist av fylkeskommunen i Hordaland. Nå er det opp til Riksantikvaren å bestemme om hytten skal fredes.

Riksantikvaren sier de ikke kan uttale seg om saken før i august.

– Vi vil ha mer utdypende informasjon da, sier assisterende riksantikvar, Marit Huuse.

I sin fredningsstrategi for 2020 skriver Riksantikvaren at fredning av kulturminner som har forsvars- og krigshistorie, har høyest prioritet av til sammen ti emner.

«Det er svært lite fredet i tilknytning til motstandskampen. (...) Aktuelle objekter kan være fluktveier, slippsteder, hytter/skjulesteder med mer.»

Hytteeier Finn Øvredal sier han er glad for at klagen fra grunneier har blitt avvist. Grunneier viser til klagen til Riksantikvaren på midlertidig fredning.

Finn Øvredal, Botnahytta

– GLAD: Hytteeier Finn Øvredal er glad for at klagen fra grunneier på den midlertidige fredningen ble avvist. Her er han i den lille hytten på 12 kvadratmeter.

Foto: Ingrid Aarekol / NRK

Søk i valresultata

valg-dekorasjon