Hopp til innhold

Minisykehus i kommunene blir fortsatt lite brukt

Sengeplasser i kommunene skulle føre til færre innleggelser på sykehus, men blir lite brukt. Etter en prøveperiode på fire år, blir tilbudet likevel lovpålagt.

Senger står tomme

LEDIG: Senger står tomme på Askøy lokalmedisinske senter. Målet med sengene er å avlaste sykehusene, ved at pasienter kan få hjelp i kommunen sin i stedet for ved sykehusinnleggelse.

Foto: Marthe Njåstad / NRK

På Askøy lokalmedisinske senter viser avdelingsleder Brit Søylen sengene som står klare til å ta imot syke. De er såkalte «øyeblikkelig hjelp-senger».

Målet med sengene er å avlaste sykehusene, ved at pasienter kan få hjelp i kommunen sin i stedet for ved sykehusinnleggelse.

– Jeg synes det fungerer godt, sier Søylen.

Siden 2012 har mange kommuner fått slike mini-sykehus. Ofte er de tilknyttet legevakt eller sykehjem.

Britt Søylen

TROR PÅ ORDNINGEN: Britt Søilen er daglig leder ved Askøy lokalmedisinske senter.

Foto: Marthe Njåstad / NRK

Etter en prøveordning på fire år blir det fra 1. januar 2016 lovpålagt å ha et slikt tilbud.

Dyrt og lite brukt

Men bruken har vært svært lav, og er på ca. 30 prosent på landsbasis. Det er for lavt, mener fylkeslegen i Hordaland Helga Arianson.

– Det må skje noe med bruken av sengene hvis vi skal fortsette å ha dette tilbudet, ellers blir det altfor dyrt, sier Arianson.

Tilbudet blir delvis finansiert av sykehusene, fordi de skal føre til færre pasienter for dem.

Men Helse Bergen har ikke merket noe effekt av avlastningssengene.

Helga Arianson

FYLKESLEGE: Helga Arianson.

Foto: Jørge Eide / NRK

– Nei, vi håpte jo at det skulle være så godt belegg i de sengene at vi kom til å merke det på antall innleggelser til sykehuset, men så langt har vi ikke merket noe, sier viseadministrerende direktør i Helse Bergen, Anne Sissel Faugstad.

Varierende kvalitet

Lederen i Allmennlegeforeningen, Petter Brelin, mener myndighetene må stille strengere krav til kvaliteten på tilbudet rundt om i kommunene, og at tilbudet må være et statlig ansvar.

Han hevder at mange leger ikke er trygge på at pasientene som plasseres i «øyeblikkelig hjelp-sengene» får god nok behandling.

Leger velger dermed sykehusinnleggelse for pasienten i stedet.

– Nå har vi hatt dette tilbudet noen år og det har vært opp til kommunene å legge til rette for at tilbudet skal bli godt. Det ser ikke så langt ut til å ha fungert veldig godt, sier Brelin.

Men helsedirektoratet tror det er viktig med fleksibilitet når det gjelder organisering av dette tilbudet.

Petter Brelin

LEGE: Petter Brelin tivler på kvaliteten

Foto: Oda Marie Midbøe / NRK

Tar tid å etablere

– Kommunene i Norge er svært forskjellige både når det gjelder befolkning, geografi og måten de har organisert helsetjenestene på, sier Kristin Mehre, avdelingsdirektør i helsedirektoratet.

Hun mener det tar til å innarbeide et slikt tilbud. Men Helge Eide i Kommunenes sentralforbund er skeptisk.

– Over tid kan vi ikke akseptere, hverken fra kommunene sin side eller departementet, at disse sengene står tomme. Det er å kaste vekk ressurser, sier Eide.

På Askøy har de tro på ordningen, selv om de bare har hatt ca. 50 % belegg i 2015.

– De fleste ville kommet i sykehus, så det er en avlastning, sier Søylen.