Hver dag jobber over 350 personer med bergingen av KNM «Helge Ingstad»

Den omfattende bergingsaksjonen i Hjeltefjorden krever enorme ressurser. De 50 millioner kronene Forsvaret har fått tildelt strekker ikke til.

Helge Ingstad

OMFATTENDE: Det totale antallet involverte i bergingsarbeidet av KNM «Helge Ingstad» var onsdag drøyt 350 personer.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

En måned er gått siden KNM «Helge Ingstad» og «Sola TS» kolliderte i Hjeltefjorden i Hordaland. Siden da har den norske fregatten ligget havarert i skjærgården, i konstant fare for å skli ut på enda dypere vann.

Ingen vet foreløpig hva den kompliserte bergingen og de omfattende personalutgiftene vil koste Forsvaret.

Tall NRK har fått tilgang til viser at mellom 350 og 400 personer aktivt jobber med bergingen av «Helge Ingstad» hver dag.

– Vi snakker uansett om betydelige beløp, sier presse- og informasjonsoffiser Thomas Gjesdal i Sjøforsvaret.

Forsvarsmateriell har hyret inn flere underleverandører for å ta unna arbeidet med å sikre, heve, konservere og transportere fregatten.

Kranbåten «Rambiz» driver sikringsarbeid ved KNM «Helge Ingstad»

UTGIFTSPOST: Kranbåten «Rambiz» måtte avslutte sikringsarbeidet ved KNM «Helge Ingstad» på grunn av dårlige værforhold. Sammen med søsterskipet «Gulliver» er kranen en betydelig utgiftspost i bergingsbudsjettet.

Foto: Kystverket

For lite penger

Sjøforsvaret fikk tildelt 50 millioner kroner i 2018 til kostnader knyttet til arbeidet med hevingen av milliardfregatten.

Men det er på langt nær nok. Og taksameteret tikker for hver dag som går uten at fregatten er løftet opp.

Uforutsette forhold ved havaristen har allerede ført til at debunkringen måtte stanses. Været i den vindutsatte Hjeltefjorden har også ført til at den gigantiske kranbåten «Rambiz» måtte avslutte sikringsjobben på grunn av fare for dykkernes sikkerhet.

– Vær og uforutsette forhold ved havaristen vil påvirke når fregatten kan heves, og lengden på operasjonen. Dette vil følgelig påvirke hvor mye sluttregningen på operasjonen blir, kommenterer Gjesdal.

Forsvarsdepartementet har overfor VG påpekt at utgiftene «foreløpig» skal tas fra Sjøforsvarets driftskostnader. Før det totale kostnadsbildet er klart, blir det ikke tatt stilling til om Stortinget skal løyve ekstramidler.

NRK sender kontinuerlig fra bergingsaksjonen av KNM «Helge Ingstad».

NRK sender kontinuerlig fra bergingsaksjonen av KNM «Helge Ingstad».

NRK har bedt om en oversikt over hvilke ressurser som til enhver tid er involvert i arbeidet med å redde fregatten. Forsvaret har sendt oss en anslått oversikt, som viser ressursbruken 6. desember.

– Den gir et øyeblikksbilde av omfanget, og antallet personer vil variere fra dag til dag.

NRK har også bedt om den daglige kostnadsoversikten for prosjektet. Det har Forsvaret av «kontraktuelle forhold» sagt nei til.

Disse er involvert fra Forsvarets side:

Status er at Sjøforsvaret har 80 personer i sving. Samtidig har Forsvarsmateriell og flere underleverandører omtrent 200 personer som jobber med ulike deler av bergingsoperasjonen.

  • Støttefartøyet til Marinen, KNM «Olav Tryggvason», fungerer som kommandofartøy, og koordinerer aktiviteten rundt havaristen.
  • Minedykkere fra Minedykkerkommandoen (MDK) settes inn ved behov.
  • Kystvaktfartøyet KV Bergen ivaretar rollen som innsatsleder sjø i forbindelse med oljevern.
  • Bergenhus Heimevernsdistrikt (HV-09) forestår vakthold sammen med personell fra Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern (SHH).
  • Marinens logistikkavdeling (MARCSS) har ansvaret for belysning og logistikkstøtte.
  • Saniteten i Sjøforsvaret er tilgjengelig på kort varsel.
Fregatt kantret utenfor Sture terminal i Øygarden

OLJESØL: Kystverket har jobbet siden kollisjonen med å lense og samle inn oljesøl. 385.000 liter marin diesel var om bord da fregatten sank.

Foto: Kystverket

Kystverket har 60 personer i sving

Kystverket har vært involvert i aksjonen helt fra starten.

Åsmund Berg Nilsen ved Kystverkets beredskapsavdeling anslår at de til enhver tid har hatt rundt 60 personer på sjøen rundt fregatten siden ulykken.

I tillegg kommer mannskap som jobber på land. De siste dagene har 15 personer vært i sving for Interkommunalt utvalg for akutt forurensing (IUA).

– Kystverkets oppgave er todelt. Vi fører tilsyn med Forsvarets berging og håndtering av havaristen. Det krever noe ressurser på personellsiden. Samtidig ivaretar vi oljevernaksjonen, på vegne av Forsvaret som er den ansvarlige forurenser.

Kystverkets arbeid kan deles inn i tre deler:

  • Arbeidet organiseres med en aksjonsledelse, som er bemannet etter behov.
  • Sjødelen av operasjonen ledes av en innsatsleder, som er om bord i ett av Kystvaktens fartøy. Innsatslederen har flere andre fartøy disponibelt for å ta opp oljen som måtte komme fra havaristen.
  • Arbeidet på land gjennomføres av innsatsleder og mannskap fra IUA fra region Bergen, som nå er underlagt Kystverket.

Nilsen kan foreløpig ikke gi noe anslag på hvor mye aksjonen koster, men sier kostnadene til slutt må dekkes av Sjøforsvaret.

Dette er noen av de sivile underleverandørene og fartøyene som er involvert:

  • BOA Management – skal berge og transportere fregatten på lekter
  • Scaldis – eier de to kranfartøyene «Rambiz» og «Gulliver» (sistnevnte reiser fredag til Tyskland for andre oppdrag, og er ventet å returnere i midten av desember)
  • Subsea Partner – bistår med dykkere og mannskap for å tømme skipet for olje og marin diesel
  • IMC Diving
  • Ardent Diving
  • MS Sea Cruise – debunkringsfartøy (midlertidig utsatt)
  • MV Regine (tankfartøy, avventer gjenoppstart debunkring)
  • Island Valiant (ankringsfartøy)
  • Flekkerøy (multifartøy)
  • MS Risøy (dykkerskip)