Norsk garnproduksjon tjener godt på at strikking har blitt moteriktig. De opplever en rekordomsetning. Samtidig er konkurransen fra utlandet stor. Nylig flyttet Dale Garn sin produksjon til utlandet, et spinneri som har vært i Norge siden 1879.
Nå er det bare tre igjen av de tradisjonsrike garnprodusentene med over 100 år bak seg. Det er Hillesvåg Ullvarefabrikk i Hordaland, Rauma i Møre og Romsdal og Sandnes Garn i Rogaland. I tillegg har flere småskala garnprodusenter kommet til de senere årene.
Flere av spinneriene vil ha et eget kvalitetssikret merke for norskprodusert garn.
– Det er såpass viktig at vi fremmer norske produkter og arbeidsplasser, og godt norsk håndverk. Jeg vil si at det er en investering i framtiden, sier Øyvind Myhr, daglig leder i Hillesvåg ullvarefabrikk.
– Mange av de utenlandske spinneriene kan gi billigere garn enn det vi klarer å levere. Vår kamp mot det er god kvalitet og godt design, sier Harald Mjølne i Sandnes garn.
LES OGSÅ: Mister jobben – føler seg lurt av sjefen
Ikke samme ulla
De møter i tillegg konkurranse fra selskap som utgir seg for å være norske, ifølge produsentene.
– Vi ser jo hva som skjer med produkter som blir merket for turistmarkedet. Det blir satt på norske flagg, og merket med «Made in Norway», så er det ikke laget i Norge likevel, sier Myhr.
De norske produsentene ønsker en kvalitetssikret merkelapp. Noe av inspirasjonen er hentet fra matvareindustrien, som merker sine produkter med «norsk» eller «kortreist».
– Vi kan herme litt etter det, med «kortreist garn», sier Mjølne.
I tillegg har norsk ull noen kvaliteter som produsentene kan selge, mener Myhr i Hillesvåg Ullvarefabrikk.
– Det er vanskelig å si hva som skiller norskprodusert garn fra utenlandsk. Hvis du kjøper norsk garn med norsk ull, så vet du at vi har bærekraftig produksjon i Norge, med et sunt sauehold. Norsk ull er et godt produkt, med spenst, styrke og glans som ikke alle har, sier Myhr.
Saken fortsetter under bildet.
Kundene er delte
Kundene i garnbutikken Strikkelykke i Bergen er ikke like sikre på om merkelappen «erkenorsk» vil bety noe for dem.
– Jeg ser ikke på hvor det er produsert hen, sier Marta Dirdal.
– Jo, jeg spør alltid hvor det kommer fra. Jeg kjøpte en gang garn i London som så veldig bra ut, men ble ødelagt i vask. Derfor er jeg litt forsiktig, sier Lilly Gerdts.
Butikkinnehaveren sier det er andre ting som avgjør hva kundene vil ha.
– Det er fort fargene som bestemmer, sier Silje Vågenes i Strikkelykke.
Selv har hun troen på at garn kan merkes på samme måte som norskprodusert mat, med «kortreist garn».
– Jeg hadde falt for det! Jeg syns det er kjempesjarmerende, sier Vågenes.
– Trist at Dale Garn flagger ut
Genserprodusentene Dale of Norway bruker norsk garn og merker genserne som norskprodusert. Den nye eieren, Hilde Midthjell, tror det har en markedsverdi.
– Vi bygger en merkevare rundt at alle Dale-gensere er strikket i Norge. Jeg tror det autentiske har en verdi. Hvis vi begynner å produsere i Kina eller andre steder, så blir vi liksom bare en av mange. Da blir sjelen borte, mener Midthjell.
For de tre gjenværende spinneriene i Norge skaper det bekymring at tradisjonsrike Dale Garn har lagt ned sin produksjon i Dale.
– Det forsvinner gode fagfolk, og vi blir en mindre og mindre gjeng som holder sammen om faget. Maskinene forsvinner, kompetansen forsvinner, og det er vanskelig å bygge opp etter at det er lagt ned, sier Myhr.
Med færre spinnerier å levere til, vil det bli mindre gunstig for bøndene å holde sauer for ullens skyld.
– Det betyr mindre ull og dårligere kvalitet på ullen, sier Myhr.