Hopp til innhold

Mediesjef vil ikke kutte i egen superlønn

Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted forsvarer sin egen millionlønn, og sier det ikke er tema å innføre et kollektivt lønnskutt for å hindre at flere titalls journalister må gå.

KOMMERS

GODT BETALT: Schibsteds konsernsjef Rolv Erik Ryssdal har en fastlønn på 3.388.000 kroner. I tillegg kommer bonusordninger til en verdi av ca. 4,5 millioner. I dette intervjuet med NRK forklarer han de høye lederlønningene i Schibsted, og hvorfor det ikke er aktuelt med kollektiv lønnskutt til tross for at flere titalls journalister mister jobben.

Foto: Berit Roald, Roald, Berit / SCANPIX

NRK har tidligere fortalt at flere tillitsvalgte i Norsk Journalistlag er kritiske til lønnsgaloppen i Schibsted-ledelsen. Ledergruppen har flere millioner i lønn, samtidig som Bergens Tidende sliter økonomisk og må si opp ansatte.

Torsdag ble det kjent at BT må kvitte seg med 30 journalister, altså en femtedel av redaksjonen.

Tjener åtte millioner

Schibsteds konsernsjef Rolv Erik Ryssdal har en fastlønn på 3.388.000 kroner. I tillegg kommer bonusordninger til en verdi av ca. 4,5 millioner – totalt rundt åtte millioner (eks. pensjon).

– Er konsernledelsen i Schibsted innstilt på å diskutere kollektivt lønnskutt, i kompaniskap med de ansatte, slik man allerede har besluttet i flere oljebedrifter?

– Vi har ikke diskutert å innføre et kollektivt lønnskutt i Schibsted. Mediehusene er inne i en krevende omstilling fra papir til digitale flater. I denne omstillingen er vi avhengig av å ha de beste lederne til å gjøre jobben, og samtidig avhengig av å ha dyktige ansatte i mediehusene som også har gode vilkår. Vi går derfor ikke inn for at noen, verken ansatte eller ledere, skal frasi seg avtalefestede rettigheter, svarer kommunikasjonsdirektør Anders Rikter på vegne av Ryssdal og Schibsted ASA.

Ikke diskutert i BT

Innad i BT har heller ikke lønnskutt vært diskutert, sier sjefredaktør Øyulf Hjertenes.

– Lønnskutt eller lønnsfrys har ikke vært et tema. Lønningene i konsernledelsen har jeg ingen formening om. Min jobb er å sørge for at BT leverer god journalistikk, og at BT er en bærekraftig bedrift slik at vi også kan levere god journalistikk to, tre og fire år frem i tid. Husk at Schibsteds klart største virksomhet er online rubrikk i mange land. Uavhengig av hva som skjer i Frankrike og Asia og i andre deler av Schibsted, må BT i Bergen være en bærekraftig bedrift, sier den nyansatte BT-redaktøren.

Viser til internasjonal suksess

En av dem som har kritisert de høye lønningene i Schibsted er leder i Norsk Journalistlag, Thomas Spence:

«Mange syns det er rart, og kanskje enda flere tenker at det er grotesk, at noen tjener svært mye og får store lønnsøkninger i slike tider», har Spence uttalt til NRK.

– Hva synes du om uttalelsen til NJ-lederen, Ryssdal?

– At konsernsjef og konsernledelse har økt sin variable lønn er en konsekvens av at Schibsted-konsernet – spesielt den internasjonale virksomheten – de siste årene har gjort det veldig godt. Konsernet har økt sin markedsverdi fra 15 til 60 milliarder kroner på fem år. Når en stor del av godtgjørelsen for min del er i aksjer vil dette gi utslag, særlig i fjor hvor jeg solgte en stor aksjepost som var opptjent over lang tid, svarer konsernsjefen.

– Skal ha en god lønn

Er lederlønningene i Schibsted for høye?

– Schibsted er et internasjonalt selskap med virksomheter i mer enn 30 land. Det vil alltid være virksomheter som sliter, mens det kan gå bra i andre land. Med resultatbasert lønn vil det være totaliteten som avgjør. Virksomheten i Norge utgjør en stadig mindre del av Schibsteds resultater, svarer Ryssdal.

– Våre toppledere skal ha en god, men ikke markedsledende avlønning – og vi er ikke lønnsledende. I internasjonalt perspektiv er avstanden enda større, noe som faktisk kan være problematisk når vi skal rekruttere spisskompetanse fra land med høyere lønnsnivåer. Som et internasjonalt konsern merker vi dette godt, legger Schibsted-sjefen til.