Vanen får oss vanligvis til å spise om morgenen, midt på dagen og om kvelden, og da heter det frokost, middag og kvelds, og de fleste av oss foretar oss disse aktivitetene – i hvertfall de fleste av dem, uavhengig av hvordan reklamen påvirker oss.
Det reklamen påvirker er hva vi spiser og hva vi ikke spiser, og aviser, ukeblader, radio og fjernsyn tuter oss ørene fulle i periodiske svingninger. Foran de store høytidene som påske og jul for eksempel blir vi forespeilet de lekreste retter og hvordan de skal lages. Når helgene vel er over er det slankingen og slankeoppskrifter det går i, for like opptatt som vi er av mat, like opptatt er vi av kroppene våre, og for en tid siden kom det ut en bok som forteller at vi slett ikke spiser fordi vi er sultne.
Det kan være fordi vi er trette, ensomme, kjeder oss, eller bare for selskaps skyld. Og når vi har gjort det, får vi dårlig samvittighet fordi vi har gjort det, og dermed er det duket for store inntekter for dem som selger slankepiller, slankekurer, mosjons-apparater eller timer på helsestudio. I alle tilfeller blir vi lurt – som vanlig. Det var på en måte enklere før i verden. Da jobbet og slet folk for å skaffe seg mat slik at de kunne overleve, for å holde liv i seg og familiene sine, og det hadde faktisk svært mange mer enn nok med, så det var ikke tid til noe annet.
Men det var før vi fikk det så godt som vi har det nå. Nå må vi ikke slite livet av oss for å få mat i huset, nå har vi fritid og tilstrekkelig lønn, de fleste av oss, og tid til å ta oss av både oss selv og familiene våre. Vi behøver ikke å bekymre oss for hva vi skal spise i morgen…….
Og så er det nettopp det vi gjør… bekymrer oss .. hele tiden…. Om hva vi skal spise eller oftere hva vi ikke skulle ha spist, og mosjonen som folk i tidligere tider fikk aldeles gratis som en dyd av nødvendighet, den betaler vi for i dyre dommer … vi spiser eksotiske retter med spennende navn - og av og til med salmonella, vi spiller jojo med stoffskiftet vårt, slik at vi kan bli tykkere jo mer vi slanker oss … og alt dette fordi vi har det så mye bedre enn før.
De som skal være eksperter på slikt er det ikke noe særlig hjelp i, for i den ene dagen sier de at det er helsefarlig med alle de sylslanke rollefigurene som får for mange til å slanke seg for mye, den neste dagen er fedme i ferd med å bli en folkesykdom, og deretter er det plutselig sunt å være litt overvektig og drikke tilstrekkelig med alkohol.
I dag blir det bekjentgjort med en stor overskrift at vi spiser 50 sukkerbiter hver dag,det høres betenkelig ut, og det er det da også, for vi har ikke bruk for en eneste en av alle sukkerbitene, for blodsukkeret vårt stiger så kraftig at kroppen ikke klarer å håndtere det. Brus er også et problem, det drikker vi 127 liter hver av og det er ikke bra. Inntil videre er det sunt å spise honning, så det kan vi gjøre en stund, men sukker for øvrig bør vi slutte med.
Det er nærliggende å begynne å lure på at hvis vi får alle disse bekymringene av å ha det bra, av at vi har gjort fremskritt, som det heter, hvilke andre ulemper er det fremskrittet vårt påfører oss? Hvis vi bruker all tiden vår til å skaffe oss mat og klær, da er det mange bekymringer vi slipper. Men kanskje det er det som er gleden over livet – og over fremskrittet – at vi stadig kan finne opp nye ting som vi kan misbruke og bekymre oss over. Men det går an å glede seg over ganske enkle ting også, som for eksempel å gå hjem og spise middag….
14.oktober 2002
Dagfinn Malt