63 år gamle Mark Knopfler er høyt elsket av sitt norske publikum. Kjærligheten er også helt tydelig gjengjeldt. Norge har stått på konsertlisten på hver eneste turné siden han i det stille la ned Dire Straits, og konserten på Bergenhus festning onsdag kveld var gitarheltens fjerde besøk i Bergen.
LES OGSÅ:
Nekter å spille greatest hits
Til alt hell, får man si. For da vet folk hva de går til. Mark Knopfler skiller seg nemlig kraftig fra de fleste andre artister i samme generasjon. Der andre spiller de største hitene og pliktskyldig inkluderer én eller to nye låter, bryter Knopfler nærmest fullstendig med fortiden og profilerer heller sitt nyeste materiale.
Bergenserne fikk kun fire Dire Straits-låter, og verken «Money For Nothing» eller «Sultans Of Swing» stod på setlisten. Resten av den to timer lange konserten bygget på hans syv soloalbum, samt instrumentale «Father And Son» fra filmmusikken til «Cal» fra 1984.
OPP MED MOBILENE: De gamle Dire Straits-låtene fikk publikum til å dra opp mobilene for å filme.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK– Fantastisk å være tilbake i denne vakre byen, flørtet hovedpersonen fra scenen i starten, men resten av kvelden lot han musikken stå for kommunikasjonen.
Klassiker delte konserten i to
Hele den første timen var viet nyere materiale, hvor åpningslåten «What It Is» fra «Sailing To Philadelphia» trolig var den mest kjente. Knopfler og hans meget stødige band så ut til å kose seg på scenen. Det samme kan sies om de seks-syv tusen fremmøtte, som ble servert behersket rockabilly, blues og høylandsrock.
Rørende vakre «Romeo & Juliet», fra Dire Straits' tredje album, delte konserten i to. Fra det øyeblikket 63-åringen dro i gang det velkjente gitarspillet på sin skinnende blanke national steel-gitar, handlet alt om det kjente og kjære.
En ti-tolv minutter lang «Marbletown» ble et voldsomt antiklimaks, slett ikke hjulpet av at tempoet på den mildt sagt ukjente låten to ganger ble dratt helt ned for å slippe til fiolinist John McCusker og fløytist Michael McGoldrick. I løpet av denne låten ble det merkbart bedre plass blant publikum.
Tung gitarvegg - når han vil...
Monumentale «Speedway At Nazareth» fra 2001 dro stemningen opp igjen og viste med all tydelighet at Mark Knopfler og medgitarist Richard Bennett er i stand til å lage en tyngre og røffere gitarvegg enn de fleste når de bare vil.
Knopflers episke mesterverk «Telegraph Road», fra «Love Over Gold» (1982), avsluttet som vanlig den ordinære delen av konserten. Bergenhus-versjonen var langt mer inspirert enn det som ble levert i Bergen sist.
Regn, skumring og vakre omgivelser inne på festningen gjorde totalopplevelsen av låten til noe helt annet enn i Vestlandshallen og Haukelandshallen. Plenen på Bergenhus er uten tvil den mest vellykkede arenaen for Knopfler i Bergen hittil.
LES ANMELDELSEN FRA 2009:
Kuttet i ekstranumrene
Skal man trekke for noe, må det være at Knopfler og hans syv medmusikanter takket for seg etter bare to ekstranumre, de forholdsvis obligatoriske «Brothers In Arms» og «So Far Away». Mange stod skuffet igjen og håpet på «Going Home» eller «Piper To The End», som har vært spilt helt til sist på det meste av turnéen.
Trøsten får være at den svært så produktive briten garantert kommer tilbake, og da med mange andre låter på setlisten. Hans foreløpig siste album, doble «Privateering» fra i fjor, toppet VG-lista og solgte til platina i Norge.
Holder han samme utgivelsestempo som de ti siste årene, er Mark Knopfler tilbake med nytt album og ny turné om bare et år eller to.
Dette spilte Knopfler i Bergen:
- What It Is (Sailing To Philadelphia, 2000)
- Corned Beef City (Privateering, 2012)
- Cleaning My Gun (Get Lucky, 2009)
- Privateering (Privateering, 2012)
- Father And Son (Cal, 1984)
- Hill Farmer's Blues (The Ragpicker's Dream, 2002)
- I Dug Up A Diamond (All The Roadrunning, 2006)
- I Used To Could (Privateering, 2012)
- Romeo And Juliet (Making Movies, 1980)
- Song For Sonny Liston (Shangri-La, 2004)
- Postcards From Paraguay (Shangri-La, 2004)
- Marbletown (The Ragpicker's Dream, 2002)
- Speedway At Nazareth (Sailing To Philadelphia, 2000)
- Telegraph Road (Love Over Gold, 1982)
- Brothers In Arms (Brothers In Arms, 1985)
- So Far Away (Brothers In Arms, 1985)
PS: Torsdag spiller Mark Knopfler på DNB Arena i Stavanger