Hopp til innhold

Avslørte feil hos hver femte frisør

En av fem frisørsalonger slurver med personallistene. – Skatteetatens kontroller gir ikke et riktig bilde, mener frisørforeningen.

Trond Skeide Johannessen

IRRITERT PÅ BILLIGSALONGENE: Trond Skeide Johannessen (til v.) har jobbet som frisør i Bergen i 40 år og sett seg kraftig lei på kolleger, særlig billigsalonger, som tøyer regelverket. Her klipper han stamkunden Sonja Fjell.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

I 2014 fikk tre risikobransjer i Norge pålegg om å føre personallister. Nå har skatteetaten funnet avvik hos 19,5 prosent av salongene på landsbasis.

Noen bedrifter gjør småfeil, andre har folk i arbeid som ikke står på listene i det hele tatt.

– Vi er tettere på enn tidligere. Cirka 250 frisører i vår region ble kontrollert i 2015 og vi ser at en del begår feil. Enten fører de ikke lister over personalet, eller de gjør det mangelfullt, sier avdelingsdirektør Marta Johanne Gjengedal i Skatt vest til NRK.

Marta-Johanne Gjengedal, Skatt Vest

AVDEKKER SLURV: Avdelingsdirektør Marta Johanne Gjengedal i Skatt vest.

Foto: Skatteetaten

Lite orden i sysakene

– Gjør de bevisst feil for å unndra skatter og avgifter?

– Har man ikke orden på de ansatte, så har man ofte ikke orden på inntektene og skatten sin. Fravær av personallister betyr ikke nødvendigvis svart omsetning, eller at man ikke betaler den skatten man skal, presiserer Gjengedal.

Også serveringssteder, bilpleie og bilverksteder er kontrollert. I likhet med frisørbransjen har antall avvik økt siden 2014, noe du ser av tallene i faktaboksen ovenfor.

Det er bedrifter med uregistrert og svart arbeidskraft som burde bli målt i kontrollene, ikke hvem som har glemt sertifikatet hjemme.

Olav Eikemo, Norske Frisør- og Velværebedrifter
Olav Eikemo

FRISØRDIREKTØR: Olav Eikemo i Norske Frisør- og Velværebedrifter.

Foto: NHO

Mistenker svart arbeid

Olav Eikemo er direktør i Norske Frisør- og Velværebedrifter og synes det er gledelig at Skatt vest fokuserer på kontroller. Men han er samtidig kritisk.

– Dette er en ordning som vi opprinnelig ønsket velkommen, men som har uheldige bieffekter. Skatteetaten gir bøter på tusenvis av kroner til ærlige medlemmer for småting, som at noen har glemt å ta med seg legitimasjon, mens de som driver med svart arbeid og ikke har betalingsterminal går fri. Dette virker urimelig og gjør medlemmene våre frustrerte, sier Eikemo.

Norske frisører har stort spenn i pris og tilbud, fra sentralt beliggende fashionsalonger med høy husleie og lønnsvilkår, til billigsalonger i bakgatene.

– Vi mistenker at sistnevnte driver med svart arbeid. Dette er et tema vi har jobbet med i 20 år. 200-kronersklipp er ikke forenlig med å drive i Norge. Det er bedrifter med uregistrert arbeidskraft som burde bli målt i kontrollene, ikke hvem som har glemt sertifikatet hjemme, sier frisørdirektøren.

LES OGSÅ: Savner det hårete 80-tallet

Rasol Al-Rubay

DRIVER BILLIGSALONG: Rasol Al-Rubay klipper herrer.

Foto: Anette Kronstad Sørheim / NRK

– Må holde på kundene

Billigsalongene undergraver bransjen, mener frisørsalongeier Trond Skeide Johannessen (57).

– Jeg vil de useriøse aktørene til livs. Det er teknisk umulig å drive butikk når du klipper for 100–200 kroner. Da har du ikke inntekter nok til å betale husleie, skatt og skikkelig lønn til de ansatte, sier bergensfrisøren.

Rasol Al-Rubay driver salong i Vestre Torggaten i Bergen sentrum. Han jobber alene og klipper inntil 40 kunder daglig. Der har han klippet og stusset i 17 år.

– Ved å ta 200 kroner for herreklipp holder jeg på kundene mine. Husleien er på 10.000 kroner i måneden. Ved å drive alene, dekker dette alle utgifter, forteller han.

Frisøren mener det er uhørt å ta 400–500 kroner for en klipp.

– Det er veldig dyrt. Jeg mener andre frisører overdriver ved å ta denne prisen for en hurtig klipp på 10 minutter, sier Al-Rubay.

LES OGSÅ: Fletta seg til topps med bilete og bok

LES OGSÅ: Maren (10) klippet håret for å lage parykker til kreftsyke