NRK Meny
Normal

Lurte fire Rema-kjøpmenn og svindlet Nav for én million kroner

«Arbeidsledig» bedriftsleder fra Bergen (54) inngår i Navs dystre storsvindelstatistikk. – Jeg har hatt mye vondt i magen på grunn av denne saken, sier Rema-kjøpmann som ble lurt trill rundt.

Rema 1000 Nygårdsgaten

– VI FØLTE OSS LURT: Over flere år var mannen ansatt under falskt navn i fire Rema 1000-butikker i Bergen, blant annet denne butikken i Nygårdsgaten i Bergen sentrum. – Han var tilsynelatende en meget hyggelig kar. Vi følte oss lurt da vi fikk vite dette, sier en av kjøpmennene som hadde mannen ansatt.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

I 2015 anmeldte Nav trygdesvindel for 300 millioner kroner, en økning på over ti prosent fra året før. Også tallet på store svindelsaker øker. Frem til april i år fikk politiet melding om åtte storsvindlere; personer Nav mener urettmessig har lurt til seg mer enn 900.000 kroner.

Bak en av de større sakene de siste årene står en 54 år gammel mann som har bodd i Norge siden 80-tallet. I vår sto han i Bergen tingrett overfor hele 14 tiltalepunkter.

Mannen drev flere renholdsfirmaer med ulovlig arbeidskraft. De ansatte fikk betalt 40 kroner timen, og mannen oppførte sin bror, som ifølge retten har «meget lavt» funksjonsnivå, som leder for selskapene.

Samtidig mottok han i løpet av årene 2010–2014 over én million kroner fra Nav, fordi han oppga å være arbeidsledig.

Politiadvokat Magne Kvamme Sylta

Magne Kvamme Sylta, statsadvokat ved Hordaland statsadvokatembeter.

Foto: Hommedal, Marit / NTB scanpix

Dømt til tre års fengsel og millionerstatning

Påtalemyndigheten ville ha 54-åringen dømt for menneskehandelparagrafen, fordi de mente han drev de ansatte til tvangsarbeid.

Dette ble han frifunnet for. Men mannen er nå dømt til tre år og to måneders fengsel blant annet for grov hvitvasking og grovt bedrageri. I tillegg må han betale tilbake 1.011.236 kroner til Nav.

Både statsadvokat Magne Sylta og forsvarer Øivind Sterri har bestemt seg for ikke å anke dommen.

– Han erkjente delvis straffskyld. Det var noe uenighet om beløpet han skulle tilbakebetale, men han er glad for å bli frifunnet for menneskehandel, som var det mest belastende tiltalepunktet, sier Sterri.

Forrige uke ble dommen mot mannen rettskraftig.

– Det er en god og velbegrunnet dom, og vi har bestemt oss for ikke å anke frifinnelsen for menneskehandel, sier Sylta.

Han karakteriserer bedrageriet mannen er dømt for som alvorlig og «begått med en veldig planmessig tilnærming».

– Nav-bedrageriet en blant de største vi har hatt, sier Sylta.

Gerda Baustad Sirnes er avdelingssjef i NAV kontroll vest.

Gerda Sirnes, avdelingssjef i Nav Kontroll vest.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Rema-kjøpmann: – Han var tilsynelatende en meget hyggelig kar

Det bekreftes av avdelingsdirektør Gerda Sirnes i Nav Kontroll vest.

– Det er et veldig høyt beløp, sier Sirnes, og viser til at gjennomsnittsbeløpet for saker Nav anmelder er på rundt 200.000 kroner.

54-åringen lurte også fire Rema-kjøpmenn i Bergen, ved å oppgi brorens personalia da han inngikk avtale om å vaske hos dem. Dette pågikk i flere år, og mannen tjente oppunder 200.000 kroner i året på kontraktene.

Kjøpmennene vitnet i rettssaken.

– Han var tilsynelatende en meget hyggelig kar. Vi følte oss lurt da vi fikk vite dette. Jeg har hatt mye vondt i magen på grunn av denne saken. Jeg håper han blir dømt for alt han kan dømmes for, sa en av kjøpmennene til NRK før det var klart at saken ikke blir anket.

En annen Rema-kjøpmann kaller saken «forferdelig».

– Det føles ikke bra å bli lurt på den måten. Vi har vel alle fått oss en lærepenge. Jeg undersøkte ikke godt nok før jeg ansatte ham.

Tilfeldig at saken ble rullet opp

Retten understreker at Rema-kjøpmennene ikke hadde noen grunn til å mistro mannen, og legger all skyld på den nå dømte 54-åringen.

Opprullingen av saken skjedde tilfeldig, ved at politiet traff en av renholdsarbeiderne i Bergen sentrum og kontrollerte opplysningene hans. Mannen ledet dem til 54-åringens bolig.

Politiet satte i gang spaning og telefonavlytting, og etter to måneder gikk de til pågripelse av 54-åringen.

I boligen og på kontoret hans fant politiet til sammen 160.000 kroner i kontanter, omtrent en tiendedel av beløpet mannen nå er dømt for å ha tjent uten å innberette. Disse pengene blir nå inndratt.

– «Gjør din plikt, krev din rett» er ikke like gjeldende lenger

Det tok over fire år før Nav stoppet utbetalingene til mannen.

– Når systemet er basert på tillit, kan slike ting som dette skje, sa Sirnes i Nav Kontroll nylig til NRK i forbindelse med en annen storsvindelsak.

Fra 2013 til 2015 økte tallet på anmeldt trygdesvindel på over 900.000 kroner fra 18 til 29.

Professor i samfunnsøkonomi ved NHH, Øivind Anti Nilsen, tror økningen er et uttrykk for endringene i samfunnet siden det norske velferdssystemet ble konstruert.

– Systemet ble laget i en annen tid, da folk brukte det når de trengte det. Mantraet «gjør din plikt, krev din rett» er ikke like gjeldende lenger, mener han.

– Det er enkelt å utnytte systemet

Øivind Anti Nilsen

Øivind Anti Nilsen, professor ved institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole

Foto: NHH

Professoren sier han har registrert at østeuropeere ofte er nevnt i sammenheng med trygdesvindelsaker i media.

– Personer som ikke har vært så lenge i landet, har ikke det samme eierskapet til folketrygdordningen. Da vil jeg tro det er lettere å prøve å utnytte den. Det er fristende, fordi pengene ligger der relativt lett tilgjengelige, og det er enkelt å utnytte systemet, sier Nilsen.

I løpet av de tre siste årene har Nav anmeldt til sammen over 4000 personer for trygdesvindel i større og mindre skala. Nilsen påpeker som Sirnes i Nav at systemet er basert på tillit, og mener egentlig ikke tallet er så høyt.

– Med tanke på at vi har et sjenerøst system, er det ikke så mange som utnytter det, sier han.

– Tilliten til folk er en av de store styrkene ved norsk økonomi

Selv om trygdesvindelen øker, tror professoren det blir feil å svare med økt kontroll.

– Nav gjør nok sine avveininger av hvor mange de skal ansette for å avdekke svindel, men man kan uansett ikke sette av en mann per trygdemottaker for å vokte hver enkelt. Øker man kontrollen, går man på akkord med tilliten til folk, som blir fremhevet som en av de store styrkene ved norsk økonomi, sier Nilsen.

Tvert imot kan økt kontroll faktisk føre til økt unnaluring, ifølge professoren, som viser til en undersøkelse han mener understøtter den teorien.

– Det var en barnehage som var lei av at foreldrene hentet barna for sent, så de innførte gebyr. Resultatet ble at enda flere hentet barna for sent, fordi gebyret på en måte gjorde det legitimt, sier Nilsen.

Også andre forskningsprosjekter tyder på at folks ønske om å gjøre opp for seg svekkes når de føler seg mistrodd av myndighetene.

– Tillitssystemet er ofte mye billigere enn et kontrollsystem og bøtesystem, fastslår Nilsen.

Siste video

Programleder: Mariann Reikerås
Steffen Lie Skålevik etter 2-2 mot Tromsdalen