Den nye testen er nok et skritt på veien mot å utrydde livmorhalskreft i Norge, mener ekspertene.
De har tro på at sykdommen kan være helt borte innen få år dersom norske kvinner følger rådene fra Kreftregisteret.
Det er på laboratoriet de største endringene nå skjer.
– Det nye er at vi for en del av kvinnene innfører en DNA-basert test i stedet for dagens ordning der man undersøker prøvene via mikroskop, sier overlege og fagansvarlig for cytologi ved Oslo universitetssykehus, Jon Lømo.
Gode erfaringer med prøveforsøk
– Vi oppdager nå flere alvorlige celleforandringer på et tidligere stadium, sier Birgit Engesæter i Kreftregisteret.
Hun og kollegaene har svært gode erfaringer med prøveforsøkene til det nye livmorhalsprogrammet som har vært gjennomført i fire norske fylker.
Halvparten av kvinnene som møtte opp til masseundersøkelse mot livmorhalskreft i Hordaland, Rogaland, Nord- og Sør-Trøndelag, har fått celleprøvene sine analysert med den nye metoden.
Fra nyttår blir det nye og enda mer presise programmet utvidet til kvinner over hele landet.
Hyppigste kreftformen blant unge kvinner
Til sammen 342 kvinner ble rammet av livmorhalskreft her i landet i 2016. Samme år døde 95 kvinner av sykdommen.
Livmorhalskreft skyldes oftest HPV-smitte og er den vanligste kreftformen blant kvinner under 35 år.
I Norge har det vært en nedgang i tilfellene av livmorhalskreft på 40 prosent siden 1950-tallet. Årsaken er først og fremst at det er innført screening. Dessuten er en vaksine mot HPV kommet inn i barnevaksinasjonsprogrammet.
Den nye virustesten vil gjøre det enda lettere å oppdage sykdommen.
HPV behøver ikke bety kreft
Fortsatt vil kvinner i alderen 25 til 69 år jevnlig få en påminnelse fra Kreftregisteret om å få undersøkt livmorhalsen.
At man får påvist viruset, behøver likevel ikke bety at man har eller kommer til å få kreft.
– Dersom man får svar om at man er HPV-positiv, er det veldig viktig å beholde roen, sier leder for livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret, Ameli Tropé.
– Det er nemlig svært få HPV-infeksjoner som utvikler seg til kreft.
Hun tror at hennes egen jobb i livmorhalsprogrammet er overflødig om 20-30 år.
– Da har vi fått effekt av alle som nå vaksineres i ung alder. Og resten har vi kunnet fange opp gjennom tester, sier Tropé.