Listhaug-kunstneren med nytt prosjekt – maler gatekunst for rusavhengige

Mandag morgen våknet Bergen til et kunstverk av Sylvi Listhaug som har fått temperaturen til å koke i sosiale medier. To dager fikk bildet være synlig før det først ble tagget på og deretter malt svart.

Torsdag kveld tok den omtalte kunstneren sine talenter til et noe annerledes sted. I tunnelen ved Strax-huset har mange av Bergens rusavhengige hatt tilholdssted etter at Nygårdsparken ble stengt for en omfattende renovering.

Tunnelen har med årene begynt å bære preg av det tøffe miljøet. Veggene er nedtaggede og grå, mens søppel og sprøytespisser ligger strødd på bakken.

– Et viktig prosjekt

Nettopp det er en av grunnene til at lektor Ruth Marie Donovan og sykepleierstudenter fra Høgskulen på Vestlandet (HVL) startet et prosjekt i samarbeid med gatekunstneren AFK og brukerkonferansen Røst.

– Hvis brukerne skal få et eierforhold til veggene her, så må vi invitere dem inn. De må få bidra til at kunsten kommer opp på veggen. De skal være med på å skape den kunsten. Vi har jo snakket om hvor fantastisk det vil være om hele tunnelen blir et eneste stort kunstverk, sier Donovan til AFK.

Den anonyme kunstneren har flere ganger tidligere vist seg å være svært samfunnsengasjert.

– Dette har vært et viktig prosjekt for meg, sier kunstneren til NRK.

Fremmer helse gjennom språket

Med sprayboks i hånd og sjablonger med oppløftende ord, tok rusavhengige, studenter og lektorer fatt på oppgaven med å gjøre den belastede tunnelen til et hyggeligere sted.

Høyskolelektoren underviser ved HVL i faget «Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid».

– Tanken er å fremme helse gjennom språket. Verdighet i språket er vesentlig hvis man skal bidra til å fremme helsen til mennesker. Tekstene skal si noe om håp og kjærlighet. Vi har vært opptatt av at vi som fagpersoner ikke vet hva det vil si å være en bruker. Vi må være her, vi må snakke med dem og ta brukerne på alvor, sier Donovan.

«Alle trenger hjelp iblant», «Hva tenker jeg? Hvor skal jeg nå? Hva er min drøm?». Det var blant ordene som ble sprayer både i gull, sort og blått denne ettermiddagen.

Håp og fine ord

– Det fungerer nesten som en reklame, der man blir bombardert med alt det negative som er her. Hvis man blir fylt med nok håp og med nok fine ord, så tror jeg det kan skape en stor forandring, sier Sindre Remme Strand.

Han er delprosjektleder i Røst. Etter tolv år som rusavhengig var det gode relasjoner og positive ord som var en stor del av hans egen kamp ut av rusmiljøet.

Han har stor tro på at kunstprosjektet kan hjelpe rusavhengige.

– Fordi vi bruker et språk som den rusavhengige skjønner. Det er mye håp og kjærlighet i det. Og så ser den rusavhengige at det er folk som kommer til dem. Jeg har vært en del av miljøet, men jeg har ikke glemt dem, sier Strand.