Franskmenn spiser froskelår, italienere spaghetti og grekere moussaka – tror vi – men det er etter all sannsynlighet feil. For hvis vi snur på det så tror alle andre at nordmenn, spesielt bergensere, spiser fisk – mye fisk og hele tiden.
Når gamle folk var mye yngre, så spiste de for eksempel ustoppelig sild og poteter, ikke fordi de likte det så godt, men fordi de ikke hadde råd til noe annet. Nå har vi ikke råd til det, heller. Det vil si, vi har i hvert fall ikke råd til det, for sild og poteter er så dyrt at det burde ha vært søndagsmat.
Hvis vi hadde likt det, men det gjør vi ikke. I virkeligheten spiser vi nesten ikke fisk i det hele tatt. I en statistikk som jeg så for en tid siden fram gikk det at nordmenn spiser omtrent 2,5 kilo fisk pr. person pr. år, og det vil si noe slikt som 5,5 gram fisk pr. dag, og det er jo ikke særlig mye. Derimot spiser vi hele 13,5 gram pizza daglig, men så er jo det mye billigere , da.
Så fisk spiser vi altså ikke, enda det er det vi er mest kjent for i utlandet, og det er kanskje derfor vi ikke spiser det. Fordi vi sender det til utlandet. Så skulle vi jo tro ,da, at ihvertfall vi bergensere har greie på god, fersk, nytrukket fisk i stedet. Men det har vi heller ikke, det har vi lest i avisen mange ganger. Folk har så lite greie på fisk at de ikke en gang vet når de – eller vi – blir lurt.
En hobbyfisker som var vant til å dra fisken om av sjøen salv, klaget ved en anledning på gammel fisk i butikken. Det var en av de gangene han ikke hadde fått noe selv, eller kanskje han hadde gjort noe helt annet, og måtte kjøpe fisken så konen skulle tro at han hadde vært på fisketur.
I alle fall var den fisken butikken hadde gammel, det så han på de innsunkne øynene og de grå gjellene, ikke på fiskemannen, men på fisken – og det sa han høyt. Og neste gang han var i samme situasjon, så hadde de ganske enkelt kuttet av fiskehodene, slik at ingen skulle se hvor gammel fisken var.
Og de ble visst utsolgt den dagen også. Pale og palesuppe er bergensernes livrett, sies det, men det er når sant skal sies ikke så mange bergensere lenger som vet hvordan fiskesuppe skal lages. Til nød kjøper de posesuppe, tilsetter melk, og tror de spiser fiskesuppe.
I en ikke altfor fjern fortid sa mødrene eller konene til fiskende bergensere at de behøvde ikke nærme seg kjøkkenet med fisken en gang, hvis den ikke var gjort opp og vasket ved sjøen og kom direkte derfra. Levende fisk skulle detvære, om den var aldri så død. Og fiskehandlere med respekt for seg selv, de reklamerer med levende pale eller torsk, selv om vi med selvsyn kan se at den er både avlivet, partert og delt opp i skiver.
Av og til står det til og med det på plakaten : "Levende torsk i skiver" står det. Så begrepene kan forvirre. Det samme gjelder for øvrig for fersk fisk. I vanlig tale betyr fersk at den er ny, med andre ord forholdsvis nylig ankommet fra sjøen. Men når det gjelder fisk, så betyr fersk bare at den ikke er saltet eller røket, men ubehandlet, uansett hvor lenge den har ligget der.
Og det har stått i avisen flere ganger, for å berolige dem som har ment at fersk fisk skal være fersk, det vil si ny, at selv om den har ligget avdød og ventet i opptil 14 dager, så er det ikke farlig, den smaker bare vondt. Og da kan vi spørre oss hva vitsen er med det, men svaret står i avisen det også¨.
Når fisk lukter og smaker vondt, så tror folk at det er slik det skal være, for det er slik det pleier å være. I den grad de i det hele tatt spiser den, er det fordi noen påstår at det er sunt. Og barna, som også var de som avslørte keiserens nye klær, de sier sannheten og sier æsj og vil ikke ha. Selvsagt.
Derimot er fiskepinner eller butikkferdig fiskemat forholdsvis godkjent føde også blant barn. For det smaker ikke vondt, selv om det ikke smaker fisk. Så når barn blir servert fisk fordi det er sunt, så får de motvilje mot det, som tran og andre ekle ting.
Men det gjelder i alle fall å ha klart for seg at fersk fisk ikke nødvendigvis er fersk, snarere tvert imot, og at levende fisk ikke lever, men i det minste skal være fersk og smake fisk.
(Av Dagfinn Malt 7.mai 2001)