Nå forsvinner kyststyrken på 2000 mann

– Jeg kaller det en total feilprioritering, sier kommandørkaptein Svein Jacobsen.

Sjefen for Sjøheimevernets skole på marinebasen Haakonsvern, er krystallklar om konsekvensene av kuttet i Sjøheimevernet.

Stortinget har vedtatt at Sjøheimevernet i Norge skal bort innen 2020. Men flere avdelinger legges ned allerede nå, blant annet «Innsatsstyrke Salamander» på Vestlandet.

Det betyr slutten på innsatsen fra 2000 heimevernssoldater, de fleste frivillige.

Innsatsstyrken på Vestlandet ble tirsdag avviklet under en seremoni i Ulven leir. I løpet av våren har de tilsvarende styrkene i Trondheim og Oslo blitt nedlagt, mens styrken i Troms skal legges ned senere.

– Det er ganske trist. Sjøheimevernet har vært en stor del av fritiden min – lenge, sier navigatør Jorunn Sudbø.

Dypt faglig uenig

Blant offiserene er frustrasjonen stor.

– Sikkerheten langs kysten blir dårligere. Politikerne har valgt å vurdere det annerledes, men jeg er dypt faglig uenig, sier Jacobsen.

Sjøheimevernet har overvåket skipstrafikken og sikret viktige havner og installasjoner langs kysten. De har blant annet overvåket og sikret farvannene rundt Haakonsvern og oljeraffineriet på Mongstad.

Dette er oppgaver som kommandørkapteinen på Haakonsvern mener at ingen andre kan ha.

– Faglig, så er det per i dag ingen som kan erstatte Sjøheimevernet.

Politikernes plan er at soldatenes oppgaver skal erstattes av ny teknologi, og av heimevernstyrker på land.

– Ja, hvis man mener at fem indre kystvaktfartøyer kan erstatte nesten 2000 soldater, 130 fartøyer og over 160 kystmeldestasjoner, så er det greit. Men det er ikke fysisk mulig, sier Jacobsen.

– Vemodig

Det er oberstløytnant og sjef for Bergenhus Heimevernsdistrikt, Ingvar Seland som har fått oppdraget med å foreta den offisielle avviklingen av innsatsstyrken.

– Det er klart det er vemodig. Vi har hatt Sjøheimevernet siden 1951. Det er helt klart en kapasitet som vi kommer til å savne, sier Seland.

– Innsatsstyrken er jo frivillige som har trent mye. Mer enn en vanlig HV-soldat. Så dette er en spesiell gjeng å ta farvel med i dag.

Heimevernets oppdrag er ikke endret. Nå skal heimevernsjefen løse oppdraget med langt færre soldater. Seland sier at oppdraget må løses med andre kapasiteter.

– Men har heimevernet andre kapasiteter?

– Ikke på sjøen.

Beredskapen er ikke lenger tilgjengelig

Løytnant Dag Davidsen mener at Sjøheimevernet også har spilt en viktig rolle for den sivile beredskapen, blant annet for politiet.

– Det er ingen tvil om at den beredskapen som Sjøheimevernet har, spesielt innsatsstyrkene, ikke lenger vil være tilgjengelig for det sivile samfunnet, sier Davidsen.

Prisen for å drive dagens Sjøheimevernet er på rundt 80 millioner kroner, mens det samlede forsvarsbudsjettet for 2017 er på nær 51 milliarder kroner.

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide ønsker ikke å kommentere saken.