Fredag 26. september klokken 09. Ved Finse 1222 gjør to damer seg klare til å oppleve Rallarvegen.
Men syklene, som de fleste «vanlige» turister har med seg, står igjen hjemme. I stedet har de to damene med seg en kajakk.
Ideen kom fra Per Roger Lauritzens bok «Tusen padleturer».
– Det sto: «Mange sykler Rallarvegen, men få er klar over at det går an å padle». Da var tanken sådd, sier Laila J. Reigstad.
Til fjells med tørrdrakt
Hun bor på Misje. Havgapet vest for Bergen er et eldorado for havpadlere.
Ingen i miljøet hadde hørt om å padle Rallarvegen. Men venninnen fra padleklubben, Astrid G. Misje, ville bli med.
Tanken fikk modne. Så startet planleggingen, og bare én uke etter sto damene på høyfjellet, iført tørrdrakt og redningsvest.
– Vi studerte satellittbilder, og la opp ruten etter dem.
– Hva synes familiene deres om ideen?
– Det var litt blandet i begynnelsen, for Rallarvegen skal jo sykles. De lurte jo på om det var mulig.
– Det var et eventyr
Det var mulig, men krevde sin kvinne å padle motstrøms, i stigende terreng med vekslende vær.
– Det var 18 kilometer padling i kajakk. Sju kilometer til fots – bærende på en 14 kilo tung kajakk pluss bagasje langs elv og ur, og elleve kilometer til fots med kajakk på hjul.
Laila innrømmer gjerne at det var et slit, i sludd, sol og regn.
– Vi visste jo at det kunne bli tungt og kaldt. Det var også sleipt og glatt. Men det gikk veldig bra. Det som sitter igjen, er at det var så veldig variert, og veldig ulikt den padlingen vi gjør til vanlig. Det var et eventyr, forteller Laila.
Overrasket turister
Rallarvegen er populær for turister fra hele verden. Reigstad og Misje møtte ingen andre padlere, men flere på sykkel.
– Det var komisk! Etter ni kilometer møtte vi to fra Singapore. De var så overrasket over padlere i ingenmannsland at de måtte ta mange bilder. De syntes jo selv de var utenfor allfarvei på sykkel, og hadde ikke ventet oss.
Reigstad forteller at turen ga mersmak, og mener den uvanlige måten å oppleve Rallarvegen på er noe flere burde prøve.
– Turen er for alle som liker å være ute. Det er krevende, men veldig fint. Men neste gang drar jeg litt tidligere på året, når dagene er lengre, sier hun.
