Lydloggen fra kollisjonen mellom KNM «Helge Ingstad» og Sola TS, viser at brobesetningen om bord på tankskipet anropte Fedje VTS på norsk.
Ifølge dagens regelverk er språkvalget vanlig praksis på sjøen.
Ifølge Sjøtrafikkforskriften (ekstern lenke) tilpasses språket som blir benyttet ut fra hvem man henvender seg til. Dersom et skip anroper et utenlandsk skip, skjer dette på engelsk. Trafikksentralen besvarer anrop på det språket besetningen bruker.
Regiondirektør i Kystverket, John Erik Hagen, utelukker ikke at regelverket kan forandres når Statens havarikommisjon har konkludert i sin gransking av fregattulykken.
– Vi har kontinuerlig evaluering av prosedyrer og rutiner. I disse samtalene har vi diskutert å bruke engelsk som et offisielt språk på sjøen.
– Jo mer man samordner seg om språk, jo lettere er det å bli forstått, sier Hagen.
- Se bergingen direkte:
Kritisk til bruk av norsk
Thomas Førli har jobbet 13 år som navigasjonsoffiser på fregatt i Forsvaret og underviser nå i navigasjon på Universitetet i Sørøst-Norge. Da NRK snakket med ham i dagene etter kollisjonen, påpekte han fem ting som gikk galt. Blant annet mente han det var uheldig at kommunikasjonen foregikk på norsk.
– At kommunikasjonen foregikk på norsk, mens flere av skipene i farvannet kun snakket engelsk, gjør ikke situasjonen rundt kollisjonen lettere, sa Førli.
- Les alt om fregattulykken her: Fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankskip i Øygarden
Et av skipene som seilte like bak tankskipet, var «Vestbris». Styrmann på skipet, Oleg Kuryanov, uttalte til Bergens Tidende, at han ikke forsto hva som ble sagt og ikke oppfattet at fregatten og tankskipet var på kollisjonskurs.
– Først klokken 04.50 kom det et «mayday» på engelsk fra Fedje VTS, sa Kuryanov.
Denne uken ble det kjent at en amerikanske offiser var på broen på fregatten da kollisjonen inntraff.
Regelendring i luftrommet
I luften er derimot engelsk det rådende språket. Fra og med 28.02.2018 fjernet Luftfartstilsynet «norsk fraseologi og dermed tilbudet om norsk språk fra lufttrafikktjenesten. Kommunikasjonen mellom luftfartøy og lufttrafikktjenesten skal nå foregå på engelsk».
– Dette er fordi trafikkbildet skal fremstå som oversiktlig for alle, sier seksjonssjef for flyplass og flysikring i Luftfartstilsynet, Svein J. Pedersen.
Unntaket er for førere av seilfly, mikrofly og ballong, som fremdeles kan kommunisere med flytårn på norsk.
OPPFORDRING: Denne e-posten ble sendt ut fra Kystverket til alle med farledsbevis i 2017. Regiondirektør John Erik Hagen i Kystverket forklarer at e-posten var en oppfordring til å bruke engelsk, ikke et krav.
Foto: SkjermdumpOm Kystverket vil følge Luftfartstilsynets språkvalg, vil tiden vise, sier Hagen. Han påpeker at et firedagers kurs for loser og trafikkledere om samhandling på engelsk har gitt Kystverket en del innsikt.
– Med tanke på hvordan situasjonen er nå, med både internasjonal og lokal trafikk, har vi et regelverk som tilsier at man kan kommunisere både på et skandinavisk språk og engelsk, sier Hagen.
