Det viser ny forskning fra Handelshøyskolen BI, melder . Professor Morten Huse har undersøkt om flere kvinner i styrene har ført til endringer i styrearbeidet. Og i så fall hvilke endringer.
Ingen katastrofe
Det er fire år siden loven om kjønnsrepresentasjon i styrene til allmennaksjeselskaper (ASA-selskaper) trådte i kraft. Kravet er minst 40 prosent av hvert kjønn.
Professor Morten Huses forskning viser at dette langt fra har vært noen katastrofe for næringslivet. Sammen med forsker Sabina Nielsen ved Copenhagen Business School har han studert 201 norske bedrifter med mellom 50 og 50.000 ansatte.
De har sammenlignet selskap med mange kvinner med selskaper der menn fortsatt dominerer. Undersøkelsen er gjennomført ved at det er toppsjefene selv i de 201 bedriftene som har vurdert sine bedrifter.
Bedre kontroll og færre konflikter
Huse og Nielsen finner at styrer med høy kvinneandel bruker mer tid på strategiske kontrolloppgaver enn styrene som har færre kvinner.
Dette er oppgaver knyttet til ledelsens strategi, hvordan organisasjonen utfører sine oppgaver og arbeid innenfor helse, miljø og sikkerhet.
LES OGSÅ:
Studien viser også at styrer med høy kvinneandel legger større vekt på styrets egenutvikling. Dette ved at styrene i større grad har utviklet instruks for styrets arbeid, og bruker denne som arbeidsredskap. Nye styremedlemmer får en god introduksjon til styret.
Det satses på regelmessig kompetanseutvikling. Styrene med høy kvinnefakor er også mer tilbøyelige til å gjennomføre regelmessige styreevalueringer.
Morten Huse og Sabina Nielsen finner dessuten at flere kvinner i styrene bidrar til å redusere konfliktnivået. Dette gir den fordel at styret i større grad bruker tid på de viktige strategiske arbeidsoppgavene.
– Lavere konfliktnivå kombinert med økt satsing på styrets egenutvikling er faktorer som bidrar til at styrearbeidet blir mer effektivt, fastslår Morten Huse.
Huse har forsket på verdiskaping i norske og internasjonale styrer gjennom mer enn 20 år.