– Slike saker er veldig ødeleggende for troverdigheten til kvinner som blir voldtatt, sier statsadvokat og aktor i saken, Elisabeth Deinboll.
Ble kjent i barnas barnehage
Kvinnen hevdet i politiavhør at en mann som hun ble kjent med i barnas barnehage voldtok henne to ganger i 2014, men Bergen tingrett tror henne ikke. Voldtektsanklagene har hun gjentatt i to senere politiavhør.
De to ble kjent da de gikk på tur sammen med barna, og en høstdag i 2014 inviterte mannen kvinnen hjem til seg på dagtid. Besøket endte med sex. To dager på rad.
Kvinnen hevdet i retten at hun sa «Nei, vil ikke», men innrømmet også at hun ikke klarte å gi skikkelig beskjed.
Hun fortalte også at mye er svart for henne etter den første hendelsen, og at hun derfor ikke kan huske voldtekt nummer to.
- Les også:
«Kåt, kåt, kåt» og hundrevis av andre meldinger
Aktor la i retten frem en 98 siders utskrift med meldinger mellom de to, hentet fra Facebook. I løpet av en knapp måned sendte de mange hundre meldinger til hverandre med delvis sterkt erotisk innhold, og der kvinnen gjentatte ganger skrev at hun var svært glad i mannen.
Ved fire anledninger sendte hun nakenbilder av seg selv. Bildene ble sendt både før og etter de påståtte voldtektene.
De påståtte voldtektene ble først anmeldt i august 2015, da hun og ektemannen flyttet til en annen kommune.
- Les også:
Streng dom
Flere tilsvarende saker den siste tiden viser at politiet prioriterer falske voldtektsanklager.
– Slike anklager er svært alvorlige hvis de viser seg å være uriktige. Voldtektsanklager kan gi lang fengselsstraff for den som blir uriktig dømt. Det sier seg selv at vi må prioritere å etterforske slike saker, sier sjef for påtaleseksjonen i Vest politidistrikt, Gunnar Fløystad.
Kvinnen må sone fire av seks måneder i fengsel. To måneder gjøres betinget med en prøvetid på to år. Straffen kunne vært enda strengere dersom mannen hadde blitt siktet, men han ble kun avhørt som mistenkt.
– Jeg har sett eksempler på falske anklager som en reaksjon på at et forhold har tatt slutt, sier statsadvokat Elisabeth Deinboll.
– Mange kvinner som anmelder voldtekt frykter at de ikke blir trodd. Den frykten kan bli forsterket av at de blir anklaget for å ha fremmet en falsk anmeldelse. Regelmessig sier jo den som blir mistenkt for voldtekt at dette ikke har skjedd. Og i det ligger det at kvinnen snakker usant.
– Vi må vise at de kvinnene som faktisk anmelder noen falskt, blir straffet, sier Deinboll.
- Les også: Dette møter deg på et voldtektsmottak
