Det kan selvsagt kalles for framskritt eller utvikling, selv om ikke alle ubetinget vil være enige i det. Jeg tenker på utviklingen innen idretten. Jeg er helt sikker på at Cecilie Leganger, eller Margunn Haugenes og kollegene deres vil bli sterkt provoserte dersom noen antydet at de bedriver frøkenidrett.
For en del år siden var det en alminnelig betegnelse på ballidretter som for eksempel fotball og håndball som ble bedrevet av damer. Det skulle være litt fint og forsiktig og helst i skjørt, og det er bare en fordel at damene av i dag har lov til å trå litt til og vise at de har muskler.
Nå tror jeg ikke noen for fullt alvor vil bruke betegnelsen frøkensport, det er vel ikke noen som bruker betegnelsen frøken heller, unntatt som et slags kjælenavn for lærerinnen sin. Egentlig betyr jo frøken ugift dame, og det er også et uttrykk som har mistet litt av betydningen i våre dager, med all verdens samboerskap.
Men tilbake til idretten. Ulriken og Gimle spiller basketball. Det kunne ikke falle dem inn å spille det som vi gjorde på skolen under navnet kurvball, selv om faktisk både banen og reglene er de samme. Jeg har antydet overfor en av mine yngre slektninger som bedriver den slags idrett, at det egentlig dreier seg om kurvball, men det fnyser han foraktelig av.
Det forteller ham bare at jeg er fullstendig og håpløst utdatert. Og jeg tør ikke en gang tenke på hva Ulrikentrener David Swan hadde sagt om jeg antydet at Ulriken spilte kurvball.
Men det norske ordet burde jo være kurvball, hvor er forsvarerne av det norske språk i denne sammenhengen.
Det er litt verre med badminton, for der finnes ikke noe fornuftig norsk ord som kan erstatte det. For det er navnet på eiendommen til den britiske hertugen av Beaufort. Det var visst der de først tok i bruk det spillet som sender en fjærball fram og tilbake over et nett. Fjærball kunne man selvsagt kalle det for, for det er det det er. Men utøverne av den sporten ville sannsynligvis blåse av det også.
Og så har vi volleyball. Volley betyr noe slikt som salve, utbrudd, slynge ut, fyre av, og i fotball fyrer man jo av på såkalt "hel volley" , uten at noen jeg kjenner har kunnet forklare helt nøyaktig hva man gjør da. Men i volleyball fyrer man jo for så vidt av, fram og tilbake over nettet uten at ballen skal være i bakken. Nettball kunne det jo kalles, men det ville sikkert bli forvekslet med noe man foretar seg på Internett. Så vi får vel avfinne oss med volleyball.
Så i alle disse idrettene er vi blitt internasjonaliserte, eller angliserte, det vil si at det eneste gangbare er det vi gjør på engelsk. På tross av at vi altså har gode norske ord for hva det dreier seg om, som for eksempel fotball eller altså kurvball.
Men så har vi det store unntaket, for alle regler har unntak. Det internasjonale spillet, verdens hurtigste, som heter ping-pong, for det er det det høres ut som. Hele verden forstår hva det dreier seg om når vi sier ping-pong. Men da skal vi i norskhetens navn plutselig omdøpe det, for ping-pong er ikke bra nok. Det skal hete bordtennis. På norsk.
Og da er jeg tilbake til utgangspunktet. Ping-pong, kurvball og frøkenidretter, det var slikt man drev med den gangen idrett var noe man gjorde for sin fornøyelses skyld, ikke for å tjene penger eller bli verdensmestre. Nå er slik amatøridrett ikke til å ta alvorlig en gang. Nå skal vi ha futt og fart og penger, og da er det basketball og altså bordtennis.
Egentlig synes jeg at det hadde vært morsommere med et slag ping-pong.