Hopp til innhold

Kritisk til at fire direktører avgjør kostbare medisinkjøp

Flere reagerer på sammensetningen av rådet som avgjør hvilke medisiner som tilbys i Norge. – De har altfor mye makt, sier Kjersti Toppe (Sp).

Medisiner

MEDISINKJØP: Det er Beslutningsforum for nye metoder, som består av direktørene i de fire regionale helseforetakene, som bestemmer hvilke behandlingsmetoder som skal tilbys i Norge. Illustrasjonsfoto.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Vi må evaluere systemet. De som sitter i nemnda i dag skal forsvare sykehusøkonomien til daglig, samtidig som de skal beslutte større kostnader, sier Anne Gine Hestetun (Ap).

Den kreftsyke fylkesordføreren i Hordaland har vært en av de fremste forkjemperne for at brystkreftmedisinene Kadcyla skal tilbys i det offentlige helsevesenet.

Det er Beslutningsforum for nye metoder, som består av direktørene i de fire regionale helseforetakene, som bestemmer hvilke behandlingsmetoder som skal tilbys i Norge. Forrige uke sa det etter lange prisforhandlinger ja til å innføre Kadcyla i helsevesenet.

Hestetun mener det har tatt for lang tid, og er kritisk til sammensetningen av rådet som tar avgjørelsene.

Fylkesordfører Anne Gine Hestetun i Hordaland

VIL SE PÅ SYSTEMET: Fylkesordfører i Hordaland Anne Gine Hestetun har betalt for kreftmedisinen kadcyla av egen lomme, mens hun har ventet på at medisinen ble godkjent for det norske helsevesenet.

Foto: Leif Rune Løland / NRK

Toppe: – For mye makt

Fylkesordføreren får støtte av nestleder i Strotingets helse- og omsorgskomite Kjersti Toppe (Sp).

– Slik det er nå får de fire helsedirektørene altfor stor makt. Det blir som bukken som passer havresekken. Dette bør løftes opp i forvaltningen, slik at det blir et faglig råd som tar beslutningene. Og når de gjør en beslutning må sykehusene få de pengene som er nødvendig for å innføre de nye medisinene, fortsetter hun.

Toppe mener det er feil at det er helsedirektørene som skal si endelig nei til nye behandlinger.

– Det er helt feil måte å bremse et viktig offentlig helsetilbud på. Den bremsen skal skje på politisk nivå. Det skal ikke være fire enkelte helsedirektører som bestemmer dette for hele befolkningen i Norge.

Kjersti Toppe

KRITISK: Kjersti Toppe (Sp) mener de fire helsedirektørene som sitter i Beslutningsforum får for mye makt.

Foto: Vågenes, Hallgeir / VG

Høie fornøyd med systemet

Helseminister Bent Høie (H) avviser kritikken.

– Det er de som sitter med helhetsansvar som også bør ta beslutninger om hvilke behandlinger som gis. Dessuten er det ikke direktørene som har bestemt prinsippene for å gi flest mulig god helsehjelp, de er demokratisk bestemt i Stortinget, sier Høie.

Han har ikke tro på at et uavhengig fagråd overordnet regiondirektørene er en bedre løsning.

– Det ville ført til at noen tok beslutninger de ikke hadde ansvar for konsekvensene av. For eksempel å se på hvor mye helsehjelp man får av å bruke ressursene på en annen type behandling.

Også leder i Beslutningsforum og direktør i Helse Nord, Lars Vorland, tror det er han og de tre andre som sitter i forumet som er de riktige til å ta avgjørelser om behandlingstilbudet.

– Det er naturlig at det er oss fire, nettopp fordi vi sitter med ansvar for økonomien og at pasientene skal ha et godt tilbud, sier Vorland.

Lars Vorland

– NATURLIG: Leder i Beslutningsforum Lars Vorland syns det er naturlig at det er helsedirektørene som tar avgjørelser om medisininnkjøp.

Foto: Amanda Åsberg/NRK

Kritisk til hemmelige priser

Toppe og Hestetun mener det er særlig problematisk at direktørene driver hemmelige prisforhandlinger.

– Når de opererer med hemmelige saksdokumenter og priser, bryter det et viktig verdi i norsk helsevesen: Åpenhet, sier Toppe.

– Vurderingene er unntatt offentlighet og det er et system som gjør at vi ikke er i stand til å klage, eller å følge prosessene, sier Hestetun.

Solberg-regjeringen og stortingsflertallet godtok for to år siden at medisinprisene Norge betaler kan holdes hemmelig.

– Det er et krav fra industrien om å ha hemmelige priser, og det er et krav Norge ikke klarer å bekjempe alene. Derfor jobber vi internasjonalt for å endre det, sier Høie.

Bent Høie fra åpningen av tjenestesenteret i Norsk Helsenett i Trondheim

AVVISER KRITIKK: Helseminister Bent Høie (H) sier at det er de som sitter med helhetsansvaret som også tar beslutninger om hvilke behandlinger som gis.

Foto: Norsk Helsenett