– Vi må evaluere systemet. De som sitter i nemnda i dag skal forsvare sykehusøkonomien til daglig, samtidig som de skal beslutte større kostnader, sier Anne Gine Hestetun (Ap).
Den kreftsyke fylkesordføreren i Hordaland har vært en av de fremste forkjemperne for at brystkreftmedisinene Kadcyla skal tilbys i det offentlige helsevesenet.
Det er Beslutningsforum for nye metoder, som består av direktørene i de fire regionale helseforetakene, som bestemmer hvilke behandlingsmetoder som skal tilbys i Norge. Forrige uke sa det etter lange prisforhandlinger ja til å innføre Kadcyla i helsevesenet.
Hestetun mener det har tatt for lang tid, og er kritisk til sammensetningen av rådet som tar avgjørelsene.
Toppe: – For mye makt
Fylkesordføreren får støtte av nestleder i Strotingets helse- og omsorgskomite Kjersti Toppe (Sp).
– Slik det er nå får de fire helsedirektørene altfor stor makt. Det blir som bukken som passer havresekken. Dette bør løftes opp i forvaltningen, slik at det blir et faglig råd som tar beslutningene. Og når de gjør en beslutning må sykehusene få de pengene som er nødvendig for å innføre de nye medisinene, fortsetter hun.
Toppe mener det er feil at det er helsedirektørene som skal si endelig nei til nye behandlinger.
– Det er helt feil måte å bremse et viktig offentlig helsetilbud på. Den bremsen skal skje på politisk nivå. Det skal ikke være fire enkelte helsedirektører som bestemmer dette for hele befolkningen i Norge.
Høie fornøyd med systemet
Helseminister Bent Høie (H) avviser kritikken.
– Det er de som sitter med helhetsansvar som også bør ta beslutninger om hvilke behandlinger som gis. Dessuten er det ikke direktørene som har bestemt prinsippene for å gi flest mulig god helsehjelp, de er demokratisk bestemt i Stortinget, sier Høie.
Han har ikke tro på at et uavhengig fagråd overordnet regiondirektørene er en bedre løsning.
– Det ville ført til at noen tok beslutninger de ikke hadde ansvar for konsekvensene av. For eksempel å se på hvor mye helsehjelp man får av å bruke ressursene på en annen type behandling.
Også leder i Beslutningsforum og direktør i Helse Nord, Lars Vorland, tror det er han og de tre andre som sitter i forumet som er de riktige til å ta avgjørelser om behandlingstilbudet.
– Det er naturlig at det er oss fire, nettopp fordi vi sitter med ansvar for økonomien og at pasientene skal ha et godt tilbud, sier Vorland.
Kritisk til hemmelige priser
Toppe og Hestetun mener det er særlig problematisk at direktørene driver hemmelige prisforhandlinger.
– Når de opererer med hemmelige saksdokumenter og priser, bryter det et viktig verdi i norsk helsevesen: Åpenhet, sier Toppe.
– Vurderingene er unntatt offentlighet og det er et system som gjør at vi ikke er i stand til å klage, eller å følge prosessene, sier Hestetun.
Solberg-regjeringen og stortingsflertallet godtok for to år siden at medisinprisene Norge betaler kan holdes hemmelig.
– Det er et krav fra industrien om å ha hemmelige priser, og det er et krav Norge ikke klarer å bekjempe alene. Derfor jobber vi internasjonalt for å endre det, sier Høie.