– Jeg løp inn og ropte: «Monika, Monika, Monika»

En rolig, fattet mor sitter i rettssalen og beretter om det siste døgnet hennes datter var i live.

Det var en helg av det ordinære slaget. Kristina Sviglinskaja og datteren Monika var hjemme, slappet av, så på TV denne søndagen 13. november 2011.

Om kvelden lå de i sengen sammen. Monika spilte på PC-en, mamma snakket på Skype med en bekjent hun hadde truffet på en venneside på nettet.

– Måtte ikke åpne døren

Kristina Sviglinskaja forteller at Monika var syk, og at de var enige søndag kveld om at hun ikke skulle på skolen dagen etter.

– Jeg sa at hun ikke måtte åpne døren for noen. Jeg husker ikke når, men jeg hadde også sagt en gang at hun ikke måtte åpne døren for Donatas heller, uansett om han sa at han bare skulle hente noe, eller hvilken grunn han oppga. Hun var en klok jente og skjønte det, sa Sviglinskaja i retten i dag.

Morgenen etter dro hun på jobb som vanlig klokken 6.30. Da sov Monika, ifølge moren.

– Jeg gikk inn til henne for å sjekke om hun hadde feber. Hadde hun hatt tegn til det, hadde jeg ikke dratt på jobben. Jeg kysset henne, men vekket henne ikke. Jeg regnet med at hun kom til å sove lenge, forklarte hun.

– Rart med syv anrop

I første pause på fiskefabrikken, klokken 9.15, så hun syv tapte anrop fra Monika. De hadde kommet mellom klokken 8.40 og 8.45.

– Jeg syntes det var rart, for Monika visste når jeg hadde pauser på jobben. Jeg tenkte også at det var rart at det var syv, og ikke ett tapt anrop. Men kollegene sa jeg ikke skulle bekymre meg, sa Sviglinskaja.

Etter arbeidsdagens slutt klokken 15.00 dro hun hjem.

Det første hun så, var den ødelagte inngangsdøren.

– Jeg ble nummen, helt nummen i kroppen. Jeg så jo at noe var galt, og det første jeg tenkte, var at Monika var alene hjemme, sa Sviglinskaja.

– Hun trengte dyne. Hun var så kald.

Hun tok i døren. Den var ikke låst. Hun så en øks, masse glass og en klut som lå i inngangspartiet. Hun gikk inn entredøren.

– Det første jeg merker, var den lukten. Jeg forsto ikke hva det var med en gang. Jeg løp inn og ropte «Monika, Monika, Monika».

Neste dør, som fører inn mot en gang, pleide alltid å stå åpen, men Sviglinskaja merket at den var lukket. I gangen innenfor var det mørkt. Hun løp inn.

– Da så jeg det. Monika hang i dørhåndtaket.

Sviglinskaja husker hun løp bort til datteren. Hun forteller at hun prøvde å løsne beltet, men fikk det ikke til.

– Knuten var så hard, så jeg klarte ikke å få den opp. Jeg måtte bruke kraft for å få tredd beltet av håndtaket, sier hun.

– Så sjekket jeg pulsen. Men da var hun kald og stiv.

Viste bilde av datteren død

Aktor Benedicte Hordnes hadde på forhånd avklart med Kristina og bistandsadvokaten at hun kunne vise henne et sladdet bilde av Monika slik hun ble funnet av politiet.

Formålet var å få klarhet i hvorvidt det var moren som tok beltet av Monika. Dette kunne moren imidlertid ikke gi en tydelig beskrivelse av.

Kristina Sviglinskaja ba om at bildet ble tatt bort fra skjermen hun har foran seg i vitneboksen, før hun fortsatte å fortelle om hendelsesforløpet.

– Jeg kastet meg rundt for å finne telefonen. Jeg løp ut, ropte «hjelp oss, hjelp oss». Ingen hørte.

Hun ringte en venninne og huseieren, men er usikker på hvem hun ringte først.

– Huseieren sa han skulle ringe broren, som bor i nabolaget.

Hun gkk inn på soverommet, tok med seg en dyne og la den over datteren.

Her tar Kristina Sviglinskaja til tårene.

– Det var det jeg måtte gjøre, for hun var så kald. Jeg la hodet i fanget mitt. Så vet jeg at jeg kysset henne, jeg kunne ikke tro det jeg så.

Fikk hjelp av venner

Huseierens bror kom til leiligheten. Snart kom også to venninner av Sviglinskaja. Det tok fortsatt en stund før politiet kom. Sviglinskaja er usikker på tiden.

– Jeg ble ført ut. Jeg klarte ikke å gå selv. Jeg ble tatt inn på kjøkkenet og segnet om på gulvet. «Det føles som om hjertet holder på å stoppe», sa jeg.

Først da hun satt på gulvet, la hun merke til at det var veldig mye krydder der.

Mistenkte eksen

Ganske snart begynte hun å mistenke sin ekssamboer, som hadde flyttet ut måneden før og som nå sitter tiltalt for drapet.

– Allerede da jeg var hjemme, tenkte jeg ikke at det kunne være noen annen, bare ham. Det var den første tanken som slo meg, sa Sviglinskaja i retten.

– Hvorfor tenkte du på ham, spurte aktor.

– Jeg var ganske sikker på at han sto bak trusselmeldingene. Jeg tenkte at siden han ikke hadde fått penger, kom han for å ta gullet mitt, for han hadde fått en god del penger hvis han hadde solgt det i Litauen. Og så trodde jeg det var hevn for at jeg hadde rettet anklagene om trusselmeldingene mot ham.

– Han visste jo ikke at Monika var hjemme?

– Nei, han burde ikke ha visst det. Men hvis han hadde observert oss, visste han det kanskje, sa Sviglinskaja.

LES OGSÅ:

Dette droppet politiet å sjekke

Viktige DNA-funn for retten i Monika-saken

Knust rute og åpen dør gjør det vanskelig å fastslå når Monika døde