Kristina mistet moren i raset og fikk selv svært alvorlige skader. Sykehuset ville stoppe behandlingen i midten av januar, men faren, Oddmund Hjartåker, mente det fortsatt var håp.
Kristina-saken i inn- og utland
Saken vakte voldsom oppsikt i både inn- og utland. Behandlingen av fireåringen fortsatte til både sykehuset og faren fant at det ikke fantes håp.
Kisten med Kristina Hjartåker blir båret ut av Domkirken i Bergen. (Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende/SCANPIX POOL)
Kristina døde 7. februar.
- Kristina hadde kjærlighet rundt seg på alle kanter. Så kom den forferdelige natten til 14. september. Mamma fikk bare leve i fire dager etter raset. For Kristina ble det en lang kamp. Hele Norge tok del i den kampen, og også i utlandet fulgte folk Kristinas skjebne, sa biskop Ole D. Hagesæther som forrettet i begravelsen i Domkirken i Bergen.
- Liv fylt av musikk
Mange hundre mennesker var møtt fram, og biskopen la vekt på at Kristina og faren hadde hatt et stort nettverk rundt seg.
- Livet var fylt av musikk. Mor spilte kornett mens far dirigerte, sa Hagesæther.
Under seremonien i kirken spilte Eikanger-Bjørsvik Musikklag, der Oddmund Hjartåker er dirigent.
Med lillesøster på armen
Med Kristinas lillesøster på armen holdt Oddmund Hjartåker en gripende minnetale over sin døde datter.
- Mitt hjerte er revet i stykker. Jeg er så uendelig ensom uten dere, sa faren, som avsluttet med å lese et brev fra en 11 år gammel jente som hadde skrevet et dikt til Kristina etter at hun var død.