Krisesenteret har i 25 år rykket ut i nasjonale krisesituasjoner. I tillegg satser senteret på sorgforskning.
De rykker ut til mennesker i krise: Fagfolkene ved Senter for krisepsykologi var på plass for å hjelpe etter 22. juli-terroren, Åstaulykken, gisselaksjonen i In Aménas og Sleipner-ulykken. Senest under Turøy-ulykken, da et helikopter falt ned på Sotra.
Flere forskere har nå sluttet eller må slutte fordi de ikke har fått statlige penger til forskning og drift, skriver Bergens Tidende.
– En skam
– Det er en skam for Norge at dette ikke er blitt løst ennå, sier Atle Dyregrov, som startet senteret sammen med Jakob Inge Kristoffersen.
I 2012 underskrev de to en intensjonsavtale med Helsedirektoratet, men ingenting har skjedd. Til nå har senteret klart seg takket være Egmontfondet og egne midler.
I regjeringens forslag til statsbudsjett er det ikke satt av en krone til senteret, og det gjør Dyregrov motløs.
– Jeg tror vi sliter med å få midler fordi vi ikke er nær der makten sitter. Jeg har ikke vært så opptatt av det politiske. I etterkant ser jeg at det burde jeg har vært, sier Dyregrov til avisen.
– Vi er blitt brukt på nesten alle de norske katastrofene og mange tror vi finansieres av offentlige midler. Men sånn er det ikke, sier Atle Dyregrov.
Universitetet kan overta senteret
Universitetet i Bergen (UiB) ønsker å overta senteret, men trenger da rundt ti millioner til å betale for stillingene. Ruth Grung (Ap) i helsekomiteen har engasjert seg.
– Dette er et nasjonalt og internasjonalt kjent senter som vi bør ta vare på. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal ta så lang tid å få på plass en ordning som gir dem midler til å fortsette, sier Grung.
For to år siden var det tverrpolitisk enighet om å ta vare på kompetansemiljøet og forskningen som gjøres i Bergen. I Venstres alternative budsjett for 2017 er det satt av 10 millioner kroner til å flytte Senter for krisepsykologi til UiB.
Det er planlagt at krisesenteret skal bli en del av den nye helseklyngen som Universitetet, Høgskolen i Bergen og Bergen kommune samarbeider om å etablere på Årstad. Krise- og traumefeltet skal etter planen være en del av utdanningen til fremtidens helsepersonell.