Krever utdanning for å gi leksehjelp

Utdanningsforbundet vil stille strengere krav til ansatte på de mange skolefritidsordningene (SFO) rundt om på norske skoler.

Fra og med skoleåret 2010/2011 ble det tilbudt gratis leksehjelp til alle landets 1.-4.-klassinger på SFO. Men det stilles ikke noen pedagogiske krav til de voksne som skal hjelpe barna med leksene.

I dag gir både barne- og ungdomsarbeidere, lærere og ufaglærte assistenter barna hjelp etter skoletid.

Krever utdanning

Det vil Utdanningsforbundet gjøre noe med.

– Vi mener de som skal gi leksehjelp bør ha pedagogisk utdanning, og at en stiller visse kompetansekrav til de som skal gi denne leksehjelpen, sier leder for Utdanningsforbundet i Hordaland, John G. Torsvik.

• Les også Ble advart mot leksehjelp-reformen

Han frykter at leksehjelpen ikke bidrar til økt sosial utjevning, slik intensjonen med ordningen var.

Elevene ved Ulsetskogen skole i Bergen er blant dem får leksehjelp, og rektor Frid Stendal har ansvar for å tilby dette til nær 100 elever.

– Det som er utfordringen er å bemanne leksehjelpen godt nok. For dersom det er én voksen til stede i et klasserom med 30 barn, så blir det litt for mye venting på hjelp, sier hun.

Må tilby mer - uten mer penger

For mens det fra i fjor høst ble stilt krav til at skoler tilbyr elevene hjelp med hjemmeleksene, så betyr ikke det at skolene har fått økte midler til å gjennomføre dette.

En undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet i Hordaland viser at bare fem prosent av skolene opplever økte ressurser til å gi elevene det nye tilbudet.

Rektor Frid Stendal er enig i at lærerne burde være tettere involvert.

– Her har vi dyktige barne- og ungdomsarbeidere og assistenter, som klarer den jobben med leksehjelp veldig godt i dag. Men det burde vært lærere som sto for jobben, sier hun.