Vil ha egen folkeavstemning på Shetland

Det er knyttet stor spenning til folkeavstemningen om skotsk uavhengighet, som skal holdes i september. Her skal skottene stemme for om de skal bli en selvstendig stat eller ikke.

Avstemningen vil også få konsekvenser for de skotske øygruppene Orknøyene, Shetland og Hebridene, som vil følge med på en eventuell løsrivelse fra Storbritannia.

Nylig ble en underskritskampanje for egen uavhengighet - og for å erklære tette bånd til Norge - gjennomført i Skottland.

Underskriftkampanjen ble holdt på det skotske parlamentet sine hjemmesider og har fått stor støtte. Nesten 1200 har støttet mønstringen på nett, og i tillegg har 135 personer signert skriftlig.

Åpner for å forbli britiske

Det de øybosatte skottene vil ha er en egen folkeavstemning én uke etter den store avstemningen i Skottland.

I en såkalt «public petition» krever initiativtakerne en avstemning der beboerne på hver enkelt øygruppe skal ta stilling til to ting:

• Om de skal bli en selvstendig nasjon, eller fortsatt være en del av Skottland.
• Og dersom Skottland blir uavhengige, om øygruppene skal forlate Skottland og fremdeles være en del av Storbritannia.

Det er ennå usikkert om det skotske parlamentet faktisk vil ta stilling til ønsket fra de 1300 øy-skottene, ettersom det ikke er lenge til september da skottenes store avstemning skal skje.

Trykker Norge til sitt bryst

Som NRK tidligere har fortalt er det krefter på Shetland som mener øyene heller bør være en del av Norge, enn å være en del av et nytt fritt Skottland.

I underskriftskampanjen legges det sterk vekt på det de skotske øygruppene har til felles: At de alle en gang har vært del av et norsk rike.

«Enten du bor på Shetland, Orknøyene, eller de vestlige øyene, vil du vite at din del av verden en gang var i Norge, og fremdeles har sine tradisjoner og en kultur som skiller oss fra resten av det som i dag er Skottland» heter det i kampanjen.

• LES OGSÅ: Frp: – Vi må ta shetlenderne på alvor

Catriona Murray er sekretær for gruppen som står bak underskriftskampanjen. Hun sier til NRK at de vurderte et konkret spørsmål om å bli med i Norge i folkeavstemningen.

– Vi diskuterte at vi også skulle ha med et alternativ der vi spør folk om å bli en del av Norge. Dette kunne også vært aktuelt for mange andre øygrupper, som Kanaløyene (Storbritannia), Åland (Finland) eller Færøyene, sier Murray.

– Men vi valgte å gå vekk fra det, ettersom svært få på øyene støtter dette.

Åpner for avstemning om Norge

I 400 år fram til rundt år 1500 var Shetland, som ligger midt i Nordsjøen mellom Vestlandet og Skottland, en del av Norge. Øyene ligger 350 kilometer vest for Bergen, mens de ligger 210 kilometer nord for det skotske fastlandet.

Også Orknøyene og øygruppene i Hebridene har vært del av norske kongeriker tidlig på 1000-tallet.

Selv om lite nå tyder på at shetlendingene vil ta stilling til norsk medlemskap, åpner uavhengighetsforkjemperne for igjen å stemme om å bli norske.

– Dersom den skotske regjeringen lar oss få en avstemning, og det blir økt støtte til norsk medlemskap etter det, syns jeg folk skal få stemme over det, sier Murray til NRK.

– Folket må få bestemme

Ifølge Murray er det mange av de rundt 90.000 innbyggerne på øygruppene som føler at ting er i ferd med å endre seg på øyene.

– Kanskje resultatet av dette blir at ingenting endrer seg. Og kanskje blir det store store endringer for befolkningen på øyene.

– For oss er det viktigste at beslutningen om hvorvidt endringen skal finne sted, og hvilken endring som er best, må taes av folket. Dette er altfor viktig til å legge i hendene på politikerne. Politikerne kan bestemme detaljene når folk har bestemt det vesentlige: Hvilket land skal vi være en del av ?