På et flyktningmottak i Nesna i Nordland sitter en mann med et brev i hånden. Nylig fikk han avslag på søknaden han sendte om å få bosette seg i en kommune i Hordaland. Kommunen ønsker nemlig ikke å ta imot flyktninger.
– Dette er dessverre veldig vanlig, sier assisterende regiondirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet region vest, Bente Blytt.
Frivillig ordning
Hvert år sender IMDI ut et forslag til hvor mange flyktninger de mener norske kommuner bør bosette. Men ordningen er frivillig og i 2013 sa i alt 69 av de spurte norske kommunene nei til nye flyktninger.
– En av hovedårsakene som går igjen er spørsmålet om hvilke boliger kommunene kan tilby og hvilke personer det er snakk om å bosette.
– Mange som skal utplasseres er enslige, mens kommunene gjerne har mange boliger som gjerne passer best til familier.
Til sammen 5500 flyktninger venter nå i mottak på en kommune å flytte til, viser tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMD.
LES OGSÅ: Rekordmange flyktninger i arbeid og utdanning
LES OGSÅ: – Flere land bør gjøre som Sveits
VENTER I MOTTAK: 5.500 flyktninger venter på en kommune å flytte til. (Illustrasjonsfoto)
Foto: David Vojislav Krekling / NRKOftest nei fra små kommuner
Det er som oftest små kommuner som sier nei. Dette er kommuner som blir bedt om å ta imot mellom 5 og 25 flyktninger hver.
– Dette er en stor utfordring for oss. Det er svært viktig at alle kommuner bidrar slik at flyktningene kan komme i gang med sitt nye liv, sier Bente Blytt.
Nei fra 11 av 33 kommuner i Hordaland
SA NEI I FJOR: Ordfører Kari Aakre i Osterøy sier at det skal gjøres på en skikkelig måte når kommunen tar imot flyktninger. Nå sier de ja til å ta imot 45 over tre år.
Foto: Kristian Hovstad / NRK11 av 33 kommuner i Hordaland sa nei til å bosette nye flyktninger i fjor. Osterøy var en av dem.
– I små kommuner med spredt bosetting er det veldig ofte vanskelig å ha gode botilbud til de som kommer, sier ordfører Kari Aakre. Dessuten kan det være vanskelig å få innpass i små tette samfunn. Det er kanskje ofte det kommunene tenker på når de sier nei.
Osterøy kommune har i en lang periode også kjempet med dårlig økonomi.
– Vi har vært veldig klare på at dersom vi tar imot nye flyktninger så skal det gjøres på en skikkelig måte, sier Aakre.
Har sagt ja til 45 flyktninger
Nå ser fremtiden lysere ut. Osterøy kommune har gjort vedtak om at de skal ta imot 45 flyktninger over en tre års periode. Dermed oppfyller de forespørselen de har fått fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Det er assisterende regiondirektør, Bente Blytt, glad for:
– Når vi har valgt å satse på en frivillighetsmodell for bosetting så er vi avhengige av at alle er sitt ansvar bevisst, altså at alle tar imot.
