– Elevene blir nektet bokmål

Elever som har rett på egne bokmålsklasser, blir nektet i den nynorske FrP-kommunen Os i Hordaland. Bokmålsforbundet beskylder ordfører Terje Søviknes for både løgn, lovbrudd og brudd på sitt eget partiprogramm om personlig valgfrihet.

– Når foreldrene kommer til skolen, blir de møtt med at dette er en nynorsk kommune og nynorsk skole og vi kan ikke innføre bokmål, sier leder Steinar Øksengård i Bokmålsforbundet.

– Det er litt spesielt at vi har slike problemer med foreldrenes valgfrihet i en kommune som blir styrt av Frp. Jeg har faktisk vært inne på å få be om et møte med Siv Jensen for å høre hva hun mener om at en Frp-styrt kommune blir styrt på denne måten, sier Øksengård til NRK.

– Best for barna våre

NRK har besøkt Monica Langedal. Hun forteller at datteren på 11 år liker norskfaget, men det er ekstra utfordrende med nynorsk.

– Hun skriver bokmål, men går i en nynorsk klasse. Hun risikerer nedsatt karakter i norsk bare fordi hun skriver bokmål. Det tar fra henne norskgleden, sier moren.

Den eldste sønnen ble nektet bokmål da han begynte på skolen. Da fikk foreldrene beskjed om at han måtte bytte skole hvis det var det han ville. Da ble det heller nynorsk.

– Jeg er ikke sterk i nynorsk, og mannen min ble fritatt i nynorsk på skolen fordi han er hørselshemmet. Vi har tenkt at bokmål ville være det riktige å velge for barnene våre, for da vhadde vi best mulighet til å hjelpe dem emd skolearbeidet, sier mor Monica Langedal.

Vil ikke innføre bokmål

– Jeg er i utgangspunktet i mot at vi skal ha bokmålsklasser. Dette er en nynorskskole, og med en gang vi oppretter og gir rom for bokmål vil det gå ut over kvaliteten. Det vil stjele av fellesskapet, dersom vi oppretter egne bokmålsklasser, sier Per Olav Sørås.

Per Olav Sørås er rektor på Kuventræ skule og en av rektorene i Os som er bastant i mot bokmålsklasser på sin skole.

Men loven er klar - vil ti foreldre eller flere ha bokmål, må skolen innføre det.

I et annet tilfelle skal skolen ha delt 18 bokmålselever i to grupper med 9 elever i hver, slik at en ikke trengte innføre bokmål.

– Vi følte det det var mer effektivt å gjøre det sånn, sier rektor Anne Fristad ved Søfteland skule i Os. Hun avviser kritikken.

Ordføreren beklager

Ordføreren i Os presiserer at det viktigste for kommunen er å skape en god læringsarena for elevene, uavhengig av målform.

– Vi er fremdeles en nynorskkommune. Det har vi vært i lang tid. Samtidig er vi en tilflyttingskommune, og vi vil nok i fremtiden se flere som velger bokmål i grunnskolen i vår kommune, sier ordfører Terje Søviknes.

I dag har Os bokmålselever ved tre av skolene i kommunen.

– Føler folk at de ikke får det de har rett til, skal vi være de første til å beklage det, lover Søviknes.

– Rett til egne målklasser er utdatert

Kommunalsjefen for oppvekst i Os kommune sier alle elever har rett til å velge bokmål som hovedmål. Men kommunen mener retten til egne bokmålsklasser er litt utdatert.

– Kommer vi dit der deling mellom bokmål og nynorsk blir utgangspunktet for hvordan pedagogikken og klassene er organisert i kommunen, er vi på ville veier, sier Ingvar Torsvik i Os kommune.

Etter en lang kamp fikk de to yngste barna til Monica Langedal likevel bokmålsklasse, som er et unntak i Os. For minstemann nå i høst fikk de først nei, selv om 17 foreldre har ønsket bokmål.

– Det har vært veldig tøft, når valget i grunn skulle vært helt greit, sukkerLangeland.