Komfyrer var skyld i over halvparten av alle branner og branntilløp i fjor

Komfyrbranner har lenge vært den største enkeltårsaken til dødsbranner i Norge, ifølge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Tallene Brannvesenet i Bergen la frem i dag, tyder på at den utviklingen fortsetter.

Tallene viser at det var 40 dødsbranner i Norge i 2016. Det er en økning fra 2015, men betydelig færre enn de to foregående årene. I Bergen var det én dødsbrann i fjor, i Salhusvegen 7. mars, der en kvinne i 30-årene døde.

Totalt var det 126 bygningsbranner i Bergen, 91 av dem boligbranner. 16 av dem startet i komfyrer. I tillegg stanset brannvesenet 99 branntilløp i komfyrer.

– Halvparten av hendelser i boliger skjer i tilknytning til komfyrer. Det er altfor mye, sier brannsjef Johnny Breivik i Bergen Brannvesen.

– Flere bør få komfyrvakt

Han peker på at flere nye boliger har komfyrvakt, men tallene er likevel ikke nedadgående. Nå oppfordrer han eiere av alle boliger om å skaffe seg komfyrvakt.

– Trenden er veldig lik som den har vært de siste årene. 99 tilløp er altfor mange, men samtidig viser det hvor viktig det er at folk har fungerende varslingsanlegg, slik at vi er raskt på pletten. Men flere burde hatt komfyrvakt. Særlig vil jeg oppfordre pårørende eller venner av eldre personer om å sørge for at det blir installert hos dem, sier Breivik.

• Les også: Ber pårørende sjekke røykvarslerne hos eldre slektninger

Det er onsdag og natt til søndag det oftest kommer meldinger om brann eller branntilløp på komfyrer.

– Onsdagen har vi ikke noen forklaring på. Men natt til søndag er det visse grupper som står bak, og det er dem som har vært på byen, sier brannsjefen.

• Les også: Dårlig rengjøring gjør dette til en brannfelle

– Vi får ikke øvd like mye

Brann- og hendelsesbildet er nokså stabilt totalt sett, ifølge Breivik. Men det er også andre ting enn komfyrene som bekymrer brannsjefen.

Mannskapene hans rykket nemlig ut til nesten 300 flere automatiske brannalarmer uten at det var brann i fjor enn året før. Hele 1304 unødvendige utrykninger ble det i 2016.

– Vi vil at flest mulig har gode varslingssystemer, det er ikke det vi vil til livs. Men det må vedlikeholdes. Vi har rykket altfor mye ut til slike alarmer. Det gjør noe med beredskapen, og vi får kanskje ikke øvd like mye fordi vi kjører unødvendig, sier Breivik.

Nå økes gebyret

Under kontroller avdekket brannvesenet 874 avvik på røykvarslere og alarmer i 2016, over dobbelt så mange som året før.

Fra 2017 må de som har ansvaret for unødvendige utrykninger betale et gebyr på 8232 kroner pluss moms, mot 5488 kroner i fjor.

– Det er det mest drastiske vi gjør for å få slutt på dette. Det skal i alle fall ikke svare seg å ikke vedlikeholde varslingssystemet sitt, sier Breivik.

• Les også: For få jobber med å forebygge branner