Knallhard kritikk av Helse Vest

Den ferske SINTEF-rapporten er dyster lesning når det gjelder barne- og ungdomspsykiatrien på Vestlandet.

Barn og unge i denne landsdelen har i liten grad fått nyte godt av opptrappingsplanen for psykisk helse.

Vestlandet henger etter

Målet i opptrappingsplanen for psykisk helse var at fem prosent av alle barn og unge skulle ha et tilbud om psykisk helsevern innen 2008.

På landsbasis er målet nesten nådd, men på Vestlandet har en langt igjen. Behandlingsapparatet er bare stort nok til å gi et tilbud til 3,7 prosent av dem opp til 17 år.

Den prosentvise veksten i helsetilbudet er også lavest på Vestlandet.

- Prioriterer denne tjenesten lavere

Det hele handler om manglende prioriteringer av barn og unge, mener forsker Per Bernhard Pedersen.

- Man har langt mindre mulighet å slippe til på psykiatrisk poliklinikk enn det man har andre steder i landet. Opp mot dobbelt så mange barn og unge får et behandlingstilbud i det psykiske helsevernet i Nord-Norge som på Vestlandet, sier han til NRK Hordaland.

Pedersen mener det ikke lenger er nok å gjemme seg bak skjevfordelingen mellom helseforetakene og arven fra fylkeskommunene.

- Nå har de hatt 5-6 år på seg til å rette opp de skjevhetene som har vært. I tillegg til at Helse Vest hadde den laveste dekningsgraden i utgangspunktet så har den prosentvise veksten også vært lavest i Helse Vest.

- Må ta et skippertak

Styreleder i Helse Vest, Oddvard Nilsen har lest gjennom rapporten. Han legger ikke skjul på at helseforetaket har gjort en for dårlig jobb med barne- og ungdomspsykiatrien.

- Vi har ikke behov for å bortforklare at på dette området her så ligger vi tilbake i forhold til det vi skulle ønske, sier Nilsen.

Han lanserer nå et skippertak som en løsning.

- Vi må gjøre en del relatert på ressursbruken. Kanskje vi skulle se på de helseforetakene som gjør det godt og se hvordan vi eventuelt kunne lære av dem.

Prisgitt bosted

Per Bernhard Pedersen mener en i dag er prisgitt hvor en bor i landet med tanke på kvaliteten i tilbudet.

- Det er en målsetning at vi skal ha en lik helsetjeneste uavhengig av hvor man bor. Det har vi ikke innenfor det psykiske helsevernet. Og aller minst innenfor det psykiske helsevernet for barn og unge.