Omtrent en gang i timen uttaler de seg til aviser og radio og fjernsyn om hvordan stillingen er og om de er optimister eller pessismister, men egentlig kan de ikke si noe som helst - på det nåværende tidspunkt. Og det kan altså ende med streik …
I dag begynte de å snakke om lønnsoppgjøret og om kravene de har, så blir krav og tilbud høytidelig og formelt overlevert, og alle vet at slik blir det i hvert fall ikke. Så blir etterhvertforhandlingene brutt og så går oppgjøret til mekling, og så langt betyr alt sammen ingen ting.
For det er det siste halvannet døgnet – om en måned eller så - det dreier seg om, da kommer de EGENTLIGE krav og tilbud på bordet, og det er ingen som til nå har kunnet forklare hvorfor de ikke like godt kan begynne der. Med at arbeidsgiverne sier akkurat hvor langt de kan strekke seg og arbeidstakerne sier det samme – tenk på all den tiden og alle pengene som ville vært spart, da.
Nå er det jo sånn i år at vi alt har hatt en aldri så liten streik, så vi vet jo at det kan bli alvor, selv om akkurat den streiken ikke førte til noe som helst, uten vanskeligheter for folk flest., men sykepleierne og lærerne som sier at de vil ha masse penger, 35-til 40000 kroner vil de ha, ellers … og det er det som er spørsmålet, hva ellers…?
For hvis de får det, så vil for det første en lang rekke grupper som synes at de kan sammenligne seg med dem som får så mye, ha like mye, og så vil myndighetene, for ikke å snakke om bankene, si at siden de har fått så mye, så må dessverre rentene gå opp og en del ting bli mye dyrere og så forsvinner hele lønnstillegget på nullkommanull.
Oljefondet kan vi ikke ta av, og vi må kjøle ned økonomien, sier de som påstår å ha greie på økonomi, og så blir det sånn som det ble for et par år siden. De bevilger mer penger til sykehus og skoler for at forholdene skal bli bedre, og etter noen måneder viser det seg at skolene er like dårlige og sykehusene like underbemannet fordi alle pengene gikk til med til lønnsoppgjøret. Og så er vi like langt .
Men vi har våre regler, sier de som forhandler og spilleregler skal følges, og så blir de i hvertfall fornøyde alle forhandlingsdelegasjonene med kostgodtgjørelser og møtegodtgjørelser, riksmeklingsmannen gjør seg fortjent til sin lønn, og de høyt gasjerte fagforeningspampene til sin .
Mens vi altså helst ikke skal ha noen ting, fordi vi skal vise moderasjon. Og uansett hvordan det går, så vil de som har mest fortsatt få mest, for 5 % av en million er mye mer enn 5 % av 200000. Dersom de som fra før har til atskillig mer enn til salt i grøten , hadde sagt nei takk, så hadde jo kravet om moderasjon hatt en mening, slik at vi fotfolk kunne følge opp .
Slik det nå er blir det fortsatt slik det var i gamle dagers kjernefamilier at "han far sjøl" fikk godbitene og mest, så fikk småfolket vente på tur og se om det ble noe igjen.
Og de – eller vi – lærte jo av det: Bare vent til jeg blir voksen, så skal jeg grave til meg så godt jeg kan. Og det gjør jo de som har sjansen til det, mens småfolket bukker og takker for det de får.
11.mars 2002
Dagfinn Malt