Så nå kildesorterer vi papir og papp i de gamle containerne, selv om vi må gå et stykke med glass og metall. Men forrige runde vant altså vi forbrukere. Men BIR gir ikke opp så lett.
Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap som er døpenavnet – BIR blant venner – har et stort problem. Det er så komplisert å fjerne bosset vårt. Det er riktignok det de er der for, men de prøver å overlate mest mulig til oss bossleverandører.
Så når de ikke fikk gjennomført den forrige planen, den om at vi skulle sortere papp og papir hver for seg, så har de nå unnfanget en ny og sikkert like gjennomtenkt plan. Nå vil de nemlig kildesortere bosscontainerne. Det vil si, de vil ha dem vekk.Vi har for mange bosscontainere, sier de.
Denne gangen har de fått støtte av begeistrete huseiere i Huseierforeningen, som ikke synes bosscontainere pynter opp. Huseierforeningen har vært i Syden og sett hvordan de gjør det i Spania og er full av initiativlyst. Få og store bosscontainere er tingen , samlet på store samleplasser. Vi kan ikke forlange at "gamle fru Hansen"skal slepe bosscontainerne inn og ut av huset hver uke, sier Huseierforeningen.
At gamle fru Hansen i stedet hver dag vil måtte slepe bosset sitt til den aktuelle samlingsplassen, det blir ikke nevnt. At problemet egentlig ikke er at vi har for mange bosscontainere, blir heller ikke nevnt. For problemet er at vi har så mange bosscontainere som vi trenger , og knapt nok det.
Problemet er nemlig at vi har for mye boss ! Mengdene har til stadighet økt, det sto i avisen for noen dager siden. Vi har aldri produsert så mye avfall, sto det. Men det er ikke vi som produserer avfallet, vi har bare problemet med å bli kvitt det. Det er derfor BIR er blitt etablert, som nevnt. For at de skal hjelpe oss med å bli akkurat det.
Da burde både de, huiseierforeningen og byråden som så begeistret har invitert til samarbeid for å få kildesortert containerne, i stedet gå løs på dem som lager så mye unødvendig avfall. All plastemballasjen f.eks som nær sagt alt vi skal ha blir omgitt med. Alt reklamemateriellet som vi aldeles ubedt får dumpende ned i postkassen eller på dørmatten vår. Eller all tomemballasjen som vi ikke lenger får levere inn for å få pantepenger for , for eksempel polflaskene.
En god begynnelse for samarbeidskameratene måtte være å ta fatt på den delen av bossproblematikken, så kunne vi forbrukere får fred en stund . For egentlig blir vi litt lei av å forsvare oss mot alle ideene som byråkrater og politikere prøver å dytte på oss.
Det kan godt hende at det ikke er pent med alle de grønne og svarte containerne som står utenfor alle byens hus, men det er penere enn store overfylte søppelplasser eller overfylte bossposer hjemme hos oss inntil vi får slept dem med oss til den offentlig utpekte oppsamlingsplass.
For ikke lenger siden enn at godt voksne mennesker ennå husker det, så hadde vi hver vårt bosspann som ble hentet av bossbilen – som det het da – to ganger i uken. Vi brukte papirposer, som vi brente i ovnen etterpå og vi hadde melkespann som vi gikk i melkebutikken og fikk påfyll på. For ikke å snakke om grisematmannen som hentet matrestene våre og sørget for at de ble omsatt til juleflesk.
Når de som styrer samfunnet har innført regler som gjør alt slikt umulig, så burde de også klare å innføre ordninger som erstatter de gamle uten at vi skal bli skadelidende. Og BIR er etablert for å tjene våre interesser. Det er ikke omvendt.
9.april 2002
Dagfinn Malt