Hopp til innhold

Kan ta syv år å finne ut hvordan de skal bygge bro

Vegvesenet trenger lang tid til å planlegge broen som skal krysse Bjørnafjorden. Uansett hvilken løsning som blir valgt må ny teknologi utvikles. Dermed blir en byggestart i 2018 svært urealistisk.

Rørbru med forankring til flytande pongtongar på E39 over Bjørnafjorden, illustrasjon
Foto: Illustrasjon / Snøhetta

– Det hadde vært kjekt å få en bro veldig fort, sier Jonas Paulen.

Han rakk akkurat ikke fergen over Bjørnafjorden, og må vente en halvtime på neste ferge.

Og ventetiden på en fergefri E39 mellom Bergen og Stavanger, har også blitt lengre enn det de reisende og politikerne først håpte på.

For å få det til må det bygges bro. Det kan bli rørbro, flytebro eller en kombinasjon. Men en rørbro har aldri blitt bygget før og teknologien er ikke klar.

Heller ikke flytebroer er bygget over så lange spenn tidligere.Dermed kan prosjekteringen ta opptil syv år.

Selv om vegvesenet trenger tid til å planlegge broen, betyr ikkje dette at hele prosjektet må vente i fem til syv år. Vegpartiene kan i følge vegvesenet bygges før broen er ferdig planlagt. Men etter det NRK forstår er det tidligst realistisk med byggestart i 2021.

Jonas Paulen

BRO SNART: Reisende Jonas Paulen håper det kommer bro snart. I mellomtiden må han vente tålmodig på neste ferge.

Foto: Lars Christian Wallace / NRK

I tillegg til at ekspertene krangler om hvor nyttig tidenes dyreste veiprosjekt vil bli når det er ferdig, skyves startskuddet for byggestart stadig lenger bort fra dags dato.

Politikerne lovte først at Hordfast, som skal binde Bergen sammen med Stord og Haugalandet, skulle få en rask oppstart.

I 2013 lovte både KrF-leder Knut Arild Hareide og nåværende statsminister Erna Solberg at byggingen av Hordfast skulle starte i 2018.

– Vi visste at det var en betydelig usikkerhet. Hvis alt hadde slått inn, så kunne vi ha fått en oppstart av Hordfast i 2018. Det virker urealistisk i dag, sier leder for Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide.

Rørbru

VERDENS FØRSTE: En slik rørbru er aldri blitt bygget før. Derfor trenger Vegvesenet mer tid til å planlegge.

Foto: Illustrasjon

Aldri brukt teknologien før

En av planene er å bygge en såkalt rørbro mellom Os og Stord. Dette er en bro som består av to hule rør bilene kan kjøre gjennom, som er senket ned under vannoverflaten og ankret fast i havbunnen.

Dette er en teknikk som aldri er blitt brukt før. Og Vegvesenet står fortsatt overfor flere valg som ennå ikke er gjort. Derfor trenger de mer tid.

Kjersti K. Dunham

MER TID: Vegvesenet trenger fem til syv år for å planlegge det tekniske, forklarer Kjersti K. Dunham fra Statens vegvesen.

Foto: Lars Christian Wallace / NRK

– Vi trenger et utviklingsløp på fem til syv år, for å få alt det teknologiske på plass, sier Kjersti K. Dunham fra Statens vegvesen.

Etter at kostnadene på prosjektet har økt fra 15,8 milliarder til 39 milliarder på fem år, forslår vegvesenet å vente med byggestart til 2024 -seks år etter det politikerne først lovet.

KrF-leder Knut Arild Hareide med armene i kors i stortingssalen

MELLOMTING: Lederen for Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide lovte i 2013 en byggestart på Hordfast i 2018. Nå ser han at det er urealistisk.

Foto: Barit Roald / NTB scanpix

– Jeg tenker at det er veldig langt fram i tid, og at det er noe mellom 2018 og 2024 som bør være det realistiske målet. Men vi kan ikke starte et prosjekt uten at Statens vegvesen har sagt at dette er faglig forsvarlig. Og selvfølgelig må vi se på kostnadsrammen, som har økt betydelig, sier Hareide (KrF).

Naturkreftene en utfordring for ingeniørene

Det er den lange fjordkrysningen og naturkreftene på vestlandskysten som er den største utfordringen for ingeniørene.

– Vi ser nå at det er lengden på bruen og vindlastene i fjorden som er de største utfordringene, sier Dunham.