Ved de etterlattes side jobber et internasjonalt kobbel av advokater som nå leser rapporten med lupe. En av dem er Brian Alexander, partner i Kreindler & Kreindler LLP i New York.
Deres spesialitet: Søksmål etter luftfartsulykker, med både Lockerbie og 11. september-angrepet på CV-en.
– Den norske havarikommisjonen har gjort en god jobb. Men det er fortsatt spørsmål ved denne ulykken, blant annet om Airbus kunne gjort mer etter ulykken i 2009 for å forhindre en ny ulykke, sier Alexander til NRK.
Ulykken han snakker om, skjedde utenfor Skottland. 16 mennesker omkom. Den involverte samme type helikopter, trolig med tilsvarende girkassefeil som i Turøy-helikopteret.
EN MILEPÆL: – Kommisjonen har gjort en god jobb. Men de vi har mistet, kommer ikke tilbake. Rapporten tar ikke bort noe av det, sier Sofie Söderström (til h.), her sammen med Elisabeth Aas.
Foto: CHRISTIAN LURA / NRKLettet
For Sofie Söderström er det ikke muligheten for søksmål hun tenker på etter rapportfremleggelsen.
– Det var som en tung bør bare lettet fra skuldrene, sier Söderström.
Timer tidligere denne torsdagen i juli fikk de presentert rapporten på et lukket arrangement for etterlatte på Hotel Edvard Grieg på Sandsli.
Söderström er kommet hjem til huset i Bergens søndre bydel. Ved siden av sitter Elisabeth Aas. På besøk for første gang. Det blir neppe den siste.
Den siste meldingen
Før 29. april 2016 kjente de hverandre ikke. Så falt et helikopter ned ved Turøy. Om bord satt Aas' samboer Kjetil Wathne. Bak spakene satt Söderströms samboer Michele Vimercati.
OMKOM: Michele Vimercati.
Foto: Privat
OMKOM: Kjetil Wathne.
Foto: Privat– Jeg fikk beskjed av min mor, faktisk, som så nyheten på TV i Stockholm, forteller Söderström.
– Han hadde sendt meg en melding om at han kom litt senere hjem. De skulle ha kake for en kollega på jobben.
Det ble den siste meldingen fra samboeren.
En milepæl
Aas og Söderström roser havarikommisjonens arbeid. De vet de trolig aldri vil få alle svar, selv om årsaken er klar: Et planetgir brast som følge av at partikler i giret laget en skrape i metallet.
Denne skrapen ble aldri oppdaget før ulykken. Havarikommisjonen fastslår at dette var en uventet feil som man ikke før har vært klar over kunne oppstå.
– Dette er en milepæl. Jeg føler vi har fått vite det som vi kan få vite om ulykken, sier Aas.
– Kommisjonen har gjort en god jobb. Men de vi har mistet, kommer ikke tilbake. Rapporten tar ikke bort noe av det, sier Söderström.
De pårørende har fått mange svar. Men noen gjenstår:
- Hvorfor gjorde ikke Airbus mer for å sjekke girkassene i helikoptrene etter en tilsvarende ulykke ved Skottland i 2009?
- Kunne en grundigere undersøkelse den gangen forhindret Turøy-ulykken?
- Hvorfor ble ni av ti girkasser kondemnert på grunn av slitasje før levetiden var over?
Ikke klare beviser i 2009
NRK har stilt disse spørsmålene til Airbus, men de ønsker ikke å svare. De viser i stedet til en pressemelding sendt ut torsdag, der de påpeker at « ...(d)et er likhetstrekk til G-REDL ulykken i 2009 men fordi det ikke fantes klare beviser den gangen var det umulig å iverksette tiltak som kanskje kunne ha forhindret LN-OJF ulykken».
Det er et faktum at den sentrale komponenten i girkassen ikke ble funnet etter ulykken i 2009. Likevel antok den britiske havarikommisjonen den gang at årsaken kunne være et brudd tilsvarende det som forårsaket Turøy-ulykken.
– Vi kommenterer ikke ennå om det er grunnlag for søksmål i denne saken. Vårt viktigste anliggende er å ta vare på de etterlatte, og at de får den støtte og hjelp de har krav på, sier Alexander.
