NRK Meny
Normal

Jo, visst kan Bob Dylan synge!

69-åringen er elsket, mislikt, hyllet, avskrevet, forstått, misforstått og tolket i alle tenkelige og utenkelige retninger. I snart 50 år har han gledet og ergret, forbauset og forvirret, imponert og skuffet.

UBEREGNELIG: Det er ikke lett å bli klok på Bob Dylan, men hans betydning for rocken er ingen uenige om. Her med Eric Clapton på Madison Square Garden i 1999.

Foto: John Bellisimo / Scanpix/AP

Dylan er en utfordrer og provokatør som aldri har vært redd for å legge sitt eget hode på blokken. Hans evige rastløshet har gjort ham til rockens mest uberegnelige personlighet.

- Det er ingenting så stabilt som forandring, sa Dylan i et intervju i 1963.

Hans egen karriere er bevis nok.

LES OGSÅ: Bob Dylan til Bergen og Oslo i sommer

Leder for en hel generasjon

Før Bob Dylan dukket opp, var det ingen i rock som laget tekster som tålte å bli sammenlignet med tungvekterne innen seriøs poesi. Dylan åpnet døren – han viste at det gikk an å synge genialt formulerte dikt til enkle rockemelodier.

I tillegg var tekstene hans relevante, poengterte og i stor grad sosialkritiske, og det var hovedårsaken til at Bob Dylan ble utropt til leder for en hel generasjon – en benevnelse han ikke satte særlig stor pris på.

Men mye av hans storhet ligger nettopp i denne tidlige fasen av hans karriere. Og i ettertid virker det nesten utrolig at en mann på 22 år var i stand til å skrive så reflekterte, dypsindige og tidløse tekster som «Blowin’ In The Wind» og «The Times They Are A-Changing».

Visst kan han synge!

Av alle påstander om Bob Dylans talent, er det spesielt én som grunner i uvitenhet og tilfeldig synsing, og som derfor må tilbakevises: At han ikke kan synge. Dylan har en intens og svært karakteristisk stemme med så godt som perfekt diksjon. På sitt beste synger han med en overbevisende kraft og innlevelse som tvinger lytteren til å følge med.

Det er mange som liker Bob Dylans sanger bare når andre enn Dylan selv fremfører dem, og det skal de få lov til. De må bare ikke uttale seg om mannens stemme. Som Dylan selv har advart:

Bob Dylan The Original Mono Recordings

- Don’t criticise what you can’t understand.

Bob Dylans beste

Enhver tilhenger av Bob Dylan har sine egne favoritter, og sin egen oppfatning av hvordan mannen er på sitt beste. Det er derfor umulig å vurdere hans utgivelser på en måte som vil tilfredsstille alle. Med Bob Dylan bør man egentlig lytte og avgjøre selv. Her er likevel en aldri så liten guide gjennom en produksjon som strekker seg over 50 år:

Bob Dylan Blood On The Tracks

60-TALLET Her er det bare å skaffe seg boksen «The Original Mono Recordings» som inneholder åtte album fra 60-tallet. Blant disse er «The Freewheelin’ Bob Dylan», «Highway 61 Revisited» og «Blonde On Blonde», som alle er milepæler man ikke kommer utenom – uansett hva slags preferanser man har innen rock og moderne musikk.

Bob Dylan Oh Mercy

70-TALLET
To plater ruver i mannens produksjon fra dette noe ujevne tiåret: «Blood On The Tracks» og «Desire». Den første er tidenes skilsmisseplate, den andre en samling noveller for et liv på veien. «Slow Train Coming» er også anbefalt, uansett hvilket livssyn man har.

80-TALLET Helt på tampen av et magert tiår slo Bob Dylan tilbake mot alle tvilerne med klassikeren «Oh Mercy». Samarbeidet med kameratene i Traveling Wilburys hadde en positiv innvirkning på mannen.

Bob Dylan Time Out Of Mind

90-TALLET
I likhet med 80-tallet slo Dylan til med ett album som befestet hans posisjon: «Time Out Of Mind». Men den beste utgivelsen hans på 90-tallet var «The Bootleg Series 1-3» – starten på en serie med perler fra arkivet.

00-TALLET «Modern Times» var platen hvor Bob Dylan bygget bro mellom sine egne røtter i blues og folk, og det moderne lydbildet av i dag. Albumet imponerer mer på det mentale plan enn på det musikalske.

Bob Dylan Modern Times

LIVE-OPPTAK Blant de mange konsertplatene som Bob Dylan har gitt ut i årenes løp, er det én som ruver litt høyere enn de andre: «Before The Flood» med The Band fra 1974. Etter den kan du trygt velge «The Royal Albert Hall Concert» fra 1966 (som alle gamle Dylanister vil hevde er det beste som er spilt inn på vår jord) og «The Rolling Thunder Revue» fra 1975.

Dylan og The Band

Hvis du vil ha den polerte Dylan, tar du også «At Budokan» fra 1978 (selv om de gamle Dylanistene hater den). Og ikke glem «The Last Waltz» – den monumentale avskjedskonserten til The Band hvor mange fra rockens elite deltar.

Det ironiske er at det aller beste konsertopptaket med Bob Dylan ikke er utgitt offentlig. Det ble gjort i Australia i 1986 med Tom Petty & The Heartbreakers som backingband. Du finner opptak på nettet.

Dylan boks

SAMLINGER
Førstegangslytteren kan begynne med boksen «Dylan» som ble utgitt i 2007. Den inneholder de 51 mest kjente innspillingene fra hele hans karriere på tre cd-er. Et litt dypere dykk finnes på «Biograph» fra 1985. Den har også 51 innspillinger på tre cd-er, men i tillegg får du en fin bok med fascinerende kommentarer fra mannen selv.

Siste video

Programleder: Mariann Reikerås
programleder Mariann Reikerås
Havørnen terger en måke, da samles kråker og måker for å ta igjen.