Men det er jo det de gjør, de som klager over det etterpå. Nå etter julehandelen klager handelsnæringen over hvor ufattelig mange millioner kroner kundene smugler med seg varer for gjennom kassen uten å betale for det. Butikktyveri kalles slikt, og det er forbudt, forkastelig og umoralsk.
Men det er et utslag , i hvert fall mye av det, av våre impulser. For det er jo handelsnæringen selv, og deres reklamebyråpartnere, som har funnet opp uttrykket "impulskjøp" eller "sjokkmontere". Det går ut på at fristende varer skal ligge for våre øyne og fingre på vår veg gjennom butikklokalene, slik at vi tar det med nesten uten å være klar over det.
De har skapt et behov, som det heter. Det vil si at vi plutselig skjønner at vi trenger noe som vi ikke visste vi trengte. Så er selvsagt meningen at vi skal ta det med gjennom kassen, og betale for det, dersom vi ikke våkner opp og legger det tilbake i hyllen igjen. Men dersom de utfordrer våre impulser tilstrekkelig til at det IKKE blir lagt tilbake, er det jo snublende nært at vi lar våre impulser utvikle seg et lite skritt videre. Og det gjør altså mange.
Nå er det jo slik at før impulskjøpenes og sjokkmontrenes tidsalder, så var der ofte en disk mellom oss og varene, og bak disken sto der ekspeditører, som i tillegg til å være en slags sikkerhet mot selvtekt, også hadde den fordelen at de ofte hadde greie på det de solgte, slik at vi fikk produktinformasjon nok til at vi ikke kjøpte så mye vi ikke trengte, eller som var av dårlig kvalitet.
Men handelsnæringen fant altså ut at selvbetjening var tingen, impulskjøp og sjokkmontre vokste fram og ekspeditørene forsvant, i særlig grad den slags ekspeditører som hadde varekunnskap. For det var visst ikke meningen at vi forbrukere skulle få informasjon om hva vi trengte og burde kjøpe.
Det handelsnæringen først og fremst trengte, var folk som satt i kassen og tok imot pengene våre, og noen unge sterke mennesker som kunne fylle opp i reolene når vi hadde tømt dem.
Da får de jo på en måte som fortjent. De har vekket våre primitive impulser, og det har de gjort på eget ansvar.
Nå heter det seg at vi ikke kan stanse framskrittet, og rasjonalisering og lønnsomhet er tidens løsen. Men dersom impulsene koster så ufattelig mange penger, som de påstår, da måtte det jo være regningssvarende å gjeninnføre ekspedering over disk, da, og ansette nok folk til å ta seg av kundene etter hvert som de kom inn i forretningen. Da ville vi ikke få tid til å gi etter for impulsene våre en gang, kanskje ikke lyst en gang.
Men poenget er vel at de som selger oss ting, vil ha både i pose og sekk. Vi skal følge våre impulser, det vil si, vi skal gi etter for de fristelser handelsnæringen utsetter oss for, men akkurat så mye at det passer dem, og ikke så mye at våre usunne instinkter våkner. Men vil de ha oss som kunder, må de også legge litt opp til våre premisser, og da hadde gjerne en disk og en ekspeditør ikke vært så galt. Ikke økonomisk , heller.
28.12.01
Dagfinn Malt