Det er det tydeligvis mange av oss som vil. Det er sannsynligvis derfor slankekurene stadig dukker opp i nye forkledninger. Felles for de fleste slankekurer er at de som finner på dem, blir rike.
En av våre profilerte stortingskvinner har tatt av 18 kilo ved ikke å spise brød, sier hun, og ser oss overbevisende inn i øynene. Nå er det den haken ved det at det har politikere gjort i alle år uten at de blir mer troverdige av den grunn. Vi har erfart at det meste som blir sagt av en politiker bør taes med en klype salt. Hvis det ikke hadde vært for at salt er usunt det også, i hvertfall i for store mengder.
Vi har hørt om vidunderslankekurer før, uten at de i lengden har vist seg å være særlig vidunderlige. De varer bare til neste forskningsrapport eller slankeide dukker opp. Nylig slo en amerikansk forsker fast at bare vi fikk nok av et protein som heter dAcrp 30, så produserer kroppen mer serotonin, det er den rene lykkepillen . Da vil alle vinterdepresjoner forsvinne og vi kan spise så mye fett og sukker vi vil.
Nå har det seg slik at andre forskere hevder at vi spiser gjennomsnittlig 50 sukkerbiter daglig og det har vi verken bruk for eller godt av, for da stiger blodsukkeret til ukontrollerbare høyder, så vi bør altså få dAcrp 30-proteinet i passende doser uten at noen kan fortelle hverken hvordan vi skal bruke det eller hvor vi får det.
For ikke så lenge siden ble vi fortalt at om vi var slapp og uopplagt og deprimert, så var det jern vi trengte, og omtrent alt vi spiste ble tilsatt jern. Inntil forskerne fant ut at det var like ille med for mye som for lite jern. Leddsmerter og slapphet og det som verre var kunne komme av for stort jerntilskudd.
Vi er ikke blitt verken klokere eller lykkeligere av den kunnnskapen , heller. Og ikke slankere for den saks skyld.
Det er lenge siden vi ble fortalt at vi ikke måtte spise akrylamider eller azostoffer, belgisk sjokolade eller stangselleri. Nitritt og fosfat og cyklamat skal heller ikke være heldig. Alle frokostblandingene som var så sunne og fiberrike før, har også nå fått skylden for en del av den farlige utviklingen i vårt kosthold.
Riktig fet og kraftig og kaloririk mat var sunt og nødvendig før i verden, da folk måtte arbeide hardt og lenge for det daglige brød. Nå sitter vi stille og ser på TV eller PC i stedet og da trenger vi ikke alt det som vi så mye lettere får fatt i nå. Det kan godt hende at det fantes akrylamid og cyklamat og denslags før også, poteter og brød fantes i hvert fall, men folk visste ikke at det var risikabelt å putte det i munnen, og de levde faktisk lenge da også, hvis de ikke tok livet av hverandre, men det er jo fare for i våre dager også.
Det kan godt hende at det går an å skaffe seg trivselsvekten sin ved å la være å spise brød og poteter og fett og sukker og alt det andre risikable, men vi blir advart mot spiseforstyrrelser også, dersom vi er altfor opptatte av det vi spiser, eller rettere sagt ikke skal spise.
Så da er det sannsynligvis best å spise og drikke det vi setter pris på, "det som er godt for ganen er godt for mannen", da har vi det i alle fall godt så lenge det varer. Det finnes ingen statistikk som viser at ernæringsforskere eller slankeprodusenter lever lenger enn andre, heller….
31. januar 2003
Dagfinn Malt