– Datteren min vant over døden

Det er hektisk aktivitet på det lille kjøkkenet på Melkeplassen i Bergen. To eritreiske naboer hjelper Letensia Mengestu med matlagingen. Forberedelsene til hjemkomstfesten har pågått i flere dager.

Letensia gleder seg voldsomt til å se datteren igjen.

– Jeg har ikke ord, det er helt ubeskrivelig. Jeg er så glad, forteller den vevre skikkelsen med et kors i pannen.

Hun har kledd seg i festkjole, en blomstrete silkekjole, og over håret har hun et hvitt sjal. Det er en gledens dag. Etter seks år fra hverandre skal mor og datter gjenforenes.

I fangenskap

Veien hit har ikke vært lett, og på et tidspunkt så det bekmørkt ut. På flukt fra hjemlandet og militærdiktaturet Eritrea, og en vernepliktstjeneste som kan ta vare i mange år, ble Hiwet var tatt til fange av beduiner på Sinaihalvøyen i Egypt.

Letensia fikk telefon fra kidnapperne, med en skrikende Hiwet i bakgrunnen. Hun ble slått og torturert. Det var pengene, eller datterens liv.

– Kun Gud vet om du overlever

Letensia var fortvilet. Hun hadde ikke penger til å betale ut datteren.

– Det var veldig tungt. Jeg trodde alt håp var ute. Hiwet fikk ikke nok mat, hun ble torturert, og flyttet rundt til nye leire. I noen leire var kidnapperne verre enn andre. Det var helt forferdelig, forteller hun.

Hun så ingen utvei, og sa til datteren i telefonen; – Det er kun Gud som vet om du kommer til å overleve eller ikke.

Disse ordene ble også datterens redning.

En reddende engel

Torun Sæter Rotevatn leste om saken i Bergens Tidende. Da hun så disse ordene, tenke hun at hun måtte hjelpe. Hun følte nesten ikke at hun hadde noe valg.

– Det var jo en håpløs situasjon for Letensia, sier hun.

Bergenslegen startet en kronerulling for å få betalt løsepengene for Hiwet. Hun klarte å samle inn 200.000 som ble overlevert til kidnapperne, og etter nervepirrende timer og dager ble 18-åringen løslatt i november .

Men ennå var ikke marerittet helt over.

Venting

Etter at Hiwet ble løslatt skal det ha vært utfordringer knyttet til kommunikasjonen mellom den norske ambassaden og International Organization for Migration (IOM), organisasjonen som skulle organisere reisen hennes til Norge.

I snart fem måneder har hun sittet strandet i Kairo hos en venn av familien.

Takknemlig

Stuen er pyntet med påskeliljer og påskekyllinger. På bordet ligger en fin duk, og fra kjøkkenet strømmer eksotiske dufter. I en veggseksjon står et bilde av to små barn. En gutt og en litt større jente med musefletter. Hiwet og lillebroren. Lillebroren kom til Norge for ett og et halvt år siden. Nå er det endelig Hiwet sin tur.

Letensia ser takknemlig bort på sin hjelper Torun.

– Ingenting hadde skjedd om jeg ikke hadde fått hjelp av Torun og de andre som bidro. Jeg er så takknemlig, sier Letensia Mengestu og smiler.

I dag er det en gledens dag, men Rotevatn feller likevel noen tårer for andre i samme situasjon. Hiwet har vært utrolig heldig.

– De fleste blir ikke reddet. Det er så mange tragedier, sier Torun Sæter Rotevatn.

Blir gledeshyl og mange følelser

Men i kveld skal det altså skje. Etter nesten et døgn på reisefot lander Hiwet på Flesland. Letensia og naboene skal holde hjemkomstfest. De vet ikke hvor mange som kommer, de har invitert mange. Alle skal de feire at Hiwet endelig kommer til Bergen, sitt nye hjem.

– Jeg gleder meg sånn til å se henne i live. Min datter har vunnet over døden. Det blir nok noen gledeshyl og mange følelser, sier hun.