Hva var det egentlig meteorologen sa?

«Skiftende bris, tirsdag ettermiddag økning til vestlig liten kuling, om kvelden dreiende nordvest. Regnbyger, vesentlig fra om ettermiddagen. Nedbør som snø i indre og høyere strøk».

Slik lyder en typisk værmelding for Sør-Vestlandet. Får du med deg hva det faktisk betyr i praksis, hvordan været faktisk blir der du er, hvis du hører det på radio?

Eller er du blant dem som spisser ørene, skrur opp radiolyden, og virkelig gjør deg klar til værmeldingen for ditt område – for så å plutselig oppdage at meteorologen allerede er over på neste fylke, uten at du har fått med deg noe som helst?

Uansett – det er liten tvil om at Kristen Gislefoss og hans etterfølgere på TV har en fordel radiometeorologene må jobbe hardt for å utligne: Bilder.

Finanskrise eller turbulens i forholdet?

Symbolene og kartet gjør det lettere å se for seg at solen kommer til å skinne på den fjorden, eller at snøen vil lave ned på det fjellet.

Når vi hører værmeldingen, må vi skape bildene selv. Det kan ofte være vanskelig, fordi vi knytter ordene i værmeldingen til andre ting i livet, ifølge retorikkekspert Trygve Svensson ved Universitetet i Bergen.

– «Truende skyer i horisonten» kan for eksempel brukes til å beskrive alt fra finanskrise til svingninger i et forhold. Værmeldingsspråket er et slags arsenal av bilder, og vi blir på en måte litt mer ettertenksomme enn oppmerksomme når værmeldingen finner sted, tror Svensson.

Hør radioreportasje:

– Har ganske høy status i kongeriket vårt

Han kjenner seg absolutt igjen i at det er vanskelig å få med seg innholdet i værmeldingen.

Svensson vil imidlertid ikke påstå at det er noe fundamentalt retorisk galt med meteorologenes formidling, men tror heller det er værmeldingens lange tradisjon i Norge som har gjort den til et slags ritual for mange.

– Værmeldingen har ganske høy status i kongeriket vårt. Det tror jeg har med ritualet å gjøre, mer enn opplysningsverdien. Ritualet «Værmeldingen» minner deg på livet og evigheten. Det gjør at du ikke klarer å få med deg det litt tørre språket værmelderne bruker, sier Svensson.

– Kunne meteorologene gjort det lettere for oss å faktisk få med oss hvordan været blir?

– De kunne gjort det enda mer konkret, slik at man faktisk kunne se for seg et bilde i hodet av det stedet der været kommer til å inntreffe. Det er jo «basic» pedagogikk, rett og slett, mener Svensson.

– Formidlingen er veldig viktig

Hva tenker så statsmeteorolog Martin Granerød ved Vêrvarslinga på Vestlandet om deres formidling av været?

– Når vi skriver varselet her inne, så fokuserer vi i utgangspunktet på utsatte kyst- og fjordstrøk. Man fokuserer på det som er viktig. Men det er kanskje ikke alltid like enkelt, fordi været er noe som forandrer seg hele tiden. Og vi meteorologer vet jo veldig lett hva forskjellen på regn og regnbyger er, og at det er forskjell på pent vær og klarvær, for eksempel, sier Granerød.

Og hinter til at værmelderne kanskje burde ta mer hensyn til at lytterne ikke har den samme forståelsen av meteorologiske begreper.

– Formidlingen er veldig viktig. Det er viktig at vi skriver det på en slik måte at folk forstår det, sier statsmeteorologen.

– Len deg tilbake og nyt det eksistensielle rommet

Men i stedet for å fortvile over at du ikke får med deg værmeldingen, oppfordrer retorikeren oss, smått spøkefullt, til heller bare å nyte den.

– Hvis værmeldingen virkelig betyr noe, så får du det med deg. Ellers synes jeg vi bare skal lene oss tilbake, og nyte det eksistensielle rommet værmeldingen åpner for oss. Værmeldingen minner oss på en måte om tidens ubønnhørlige gang: En gang skal vi jo alle reise til stedet bak alle skiftende skydekker, sier Svensson og ler.

PS! Hvis du mot formodning vil trosse retorikerens anbefaling, og virkelig ønsker å vite hvordan været blir der du er eller skal, så finner du her en fullstendig ritual-fri værmelding for påsken.