For hvis vi ikke gjør det, er vi enten lite intelligente eller har mangelfull humoristisk sans. I alle fall sitter vi igjen med Svarteper, etter å ha sloss med feieren, som det heter.
En feier i Rosendal synes ikke det heller er morsomt, selv om det altså er et gammelt uttrykk, som jeg hørte da jeg var barn. Hvis jeg sloss med feieren, ble jeg svart og sotete, og det skulle ikke velopp-dragne barn bli. Men så er det et spørsmål om hva som er veloppdragent i våre dager, da, det er ikke så enkelt lengre.
Det er blant annet tydeligvis veloppdragent å le av folk som får betalt for å være morsom. Hvis vi ikke skjønner at de er morsomme, så er det vår feil og ikke deres, og vi har fått enda en grunn til å pleie vårt mindreverdighetskompleks, for da er vi som sagt ikke intelligente nok, og det vil vi jo gjerne være.
Vi har tidligere fått beskjed om at det er sunt med en god latter, for den forlenger livet, og inntil det motsatte er blitt bevist er det et slags håp i det med å få sitt liv forlenget med en god latter. Men det er litt bekymringsfullt for de av oss om ikke ler når vi skal, for da er det nærliggende å gremme oss i stedet, og det virker sannsynligvis motsatt, at vi kanskje forkorter livet med noen få sekunder.
Dessuten er det viktig å være på rett side av latteren , så å si. Da er det best å være humorist selv, for dersom du er det, og til og med får lønn for det, da kan du under dekke av å være morsom si og gjøre nesten hva du vil, uten at noen våger å ta til motmæle. Det er få av oss som vil stemple oss selv som surmaget eller uintelligent.
Hvis du derimot ber humoristen om å dra hodet ut av medisinskapet og hevder at de narkomane slåss om å drikke urinprøven hans, da er du ikke morsom, humoristen kommer ikke til å le av det, sannsynligvis vil han true med politiet, for du har ikke fagbrev som humorist, så du må passe på både hvem du ler av, hva du ler av og når du ler.
De fleste av landets profesjonelle humorister har gått ut til forsvar for å si hva de vil når de vil, hvis ikke er det sensur, sier for eksempel vår vestnorske klovn Per Inge Torkildsen. Han har selv på samvittigheten utsagn som "la barna få alkohol før idretten tar dem" og han har skrevet bok om de sytete gamle menneskene som vi må forsøke å bli kvitt.
Da han gjorde det, var det noen som tok igjen og hevdet at man burde gi klovnens egne barn alkohol i ung alder og at han var en sytete fyr som vi måtte bli kvitt. Det var ikke morsomt, og klovnen raslet straks med trusel om politianmeldelse, for det får da være grenser for hva en stakkars humorist skal tåle.
De som er statsministre, homofile eller har psykiske lidelser må imidlertid ha både intelligens og humoristisk sans nok til å bli ledd av. Vi kan drive gjøn med alt, sier humoristene, bare ikke med humorister.
Ordet humor kommer for øvrig av det latinske ordet for væske, at legemets væsker skal være blandet i riktig forhold ellers kan man for eksempel bli surmaget . Det er oversatt med godmodig spøk i min fremmedordbok, og om vi godtar at en del av våre humorister kanskje har væskebalansen i behold, så er de i hvert fall ikke godmodige, men kanskje satiriske.
Satire er opprinnelig en diktart av blandet innhold uten strengere komposisjon, står der i ordboken, og det er det iallfall. Så kan vi fortsette å diskutere om det er mobbing eller ikke når humoristene slår fast at vi er uintelligente og mangler humoristisk sans. Men uansett hvordan vi snur og vender på det, så er humor en alvorlig sak, i hvertfall for humoristene, for de skal leve av det, mens vi andre kan nøye oss med å le av det.
29.oktober 2002
Dagfinn Malt