Pleierne bruker under halvparten av tiden sin med pasienter

Sykepleier Sverre Simonsen i hjemmesykepleien i Laksevåg besøker pasienten Kjell Larsen. Larsens blodtrykk skal kontrolleres.

Litt småprat blir det selvsagt underveis, men særlig mye annet blir det ikke tid til.

– Systemet legger ikke opp til mye tid med hver enkelt pasient, sier Simonsen.

Hans beskrivelse av egen arbeidshverdag stemmer godt med funnene i en intern rapport Bergen kommune har bestilt av Norsk Kommunerådgivning. Rapporten kom i vår, men har frem til nå vært skjult for offentligheten.

25 prosent til administrasjon og ledelse

Rapporten tegner et dystert bilde av hjemmesykepleien:

• «Ansiktstiden», møte med pasienter, er på 42 prosent, inkludert administrasjons- og ledelsesansatte. Det er langt lavere enn i sammenlignbare kommuner.
• Administrasjon, ledelse og «funksjoner» utgjør 25 prosent av ressursbruken. Det er opptil 15 prosentpoeng mer enn i sammenlignbare kommuner.
• Ressursbruken per arbeidsliste er langt høyere enn i andre kommuner, tross et «uvanlig sterkt» kostnadsfokus. Opptil 150 millioner kan spares inn, blant annet ved å fjerne gruppeledere og konsulenter, som i dag gjør oppgaver pleiere burde gjort.

Kommunaldirektøren for helse og omsorg innrømmer at det er behov for store endringer. Flere av forslagene i rapporten er allerede i ferd med å settes i verk.

– Vi må gjøre flere grep for å hindre at vi bruker for mye tid på administrasjon og andre logistiske sider ved tjenestene våre. Vi går bak tallene nå, og ser hva det er med vår måte å organisere hjemmesykepleien på som kan forbedres. Vi tror det er penger å spare, sier Nina Mevold.

• Les også: Sjukefråværet i heimesjukepleia aukar etter innføring av normtider

Skal kutte stillinger til administrasjon og ledelse

Norsk Kommunerådgivning mener administrasjonen må sentraliseres og organisasjonsledd kuttes. Gruppeledere og deres assistenter gjør i dag medisinromsarbeid, planlegger arbeidslister, har dialog med fastleger og apotek og håndterer spørsmål fra andre pleiere og elektroniske meldinger.

Dette burde pleierne gjøre etter at de er ferdig med pasientbesøkene på formiddagen, mener Norsk Kommunerådgivning.

Det er Bergen kommune enig i.

– Vi bruker mer tid på det som ikke er brukerrettet, og kan ta ned administrasjon, unødvendig bilbruk og unødvendig ledelsesbruk. Noe av det vi ser, er at vi kan gjøre noen endringer i turnusorganisering. Mange pasienter ønsker tjenester om formiddagen, men tiden etter lunsj klarer vi ikke organisere like godt. Hvis pleierne gjør administrative oppgaver i turnusen sin om ettermiddagen, vil vi få utnyttet ressursene mye bedre, og kan gå ned i stillinger som i dag brukes til administrasjon og ledelse, sier Mevold.

– De løper så fort de kan

Planen er altså blant annet å sette flere administrative stillinger i «aktiv tjeneste». Men i Fagforbundet har det store innsparingspotensialet også utløst bekymring for de ansatte «på gulvet». I kjølvannet av rapporten har de derfor startet sin egen kartlegging.

Fagforbundets foreløpige konklusjon er, kanskje ikke overraskende, at det er i ledelsen det må kuttes.

– Det er for mange høvdinger og for få indianere, sier Jan Aksel Espedal i Fagforbundet i Bergen.

– Det er ikke så mye mer å skvise ut av førstelinjetjenesten. De løper så fort de kan. Selvfølgelig er det noe man kan ta der også, ved å bruke moderne hjelpemidler. Men hvis de skal spare penger her, må det være ved å forenkle administrasjonen, mener Espedal.

• Les også: Auka arbeidspress og situasjonar på grensa til det uforsvarlege: Silje orka ikkje jobben lenger