Flertallet av nyfødte registreres som syke

Sykehusets egne tall fra 2013 viser at 3.077 av de nyfødte barna ved Haukeland universitetssykehus hadde problemer med næringsinntaket. Det er nesten 60 ganger så mange som Oslo universitetssykehus oppgir.

Avdelingsleder Bjørn Busund ved gynekologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus slår overfor Vårt Land fast at fordelingen av diagnosen er ujevn, men han ønsker ikke å spekulere på årsaken.

– Diagnosesystemet i Norge er vanskelig å bruke og mange diagnoser blir et tolkningsspørsmål, forklarer han.

På prinsipielt grunnlag sier han at feilkoding kan få konsekvenser for fordeling av ressurser.

– Kan ikke forklares med befolkningsgrunnlag

Forsker i Sintef, Kjartan Sarheim Anthun, sier forskjellene mellom sykehusene er så store at det ikke alene kan forklares med at det er forskjellig befolkningsgrunnlag.

– Det må være en annen forklaring. For eksempel behandlingstilbudet som blir gitt ved sykehuset, eller at det blir kodet annerledes, sier Sarheim Anthun.

– Er dette bevisst juksing eller bare ulik registrering?

– Det er veldig vanskelig å si. Vi kan ikke fastslå at det er bevisst, men det er en systematikk i det når det er så store forskjeller.

Vårt Land skriver at dersom Haukeland hadde diagnostisert like få barn med manglende næringsinntak som i Oslo, ville sykehuset i Bergen ha fått 20 millioner kroner mindre fra staten i fjor.

Tirsdag kontakter Sarheim Anthun NRK og presiserer at det reelt sett kan være snakk om rundt 6 millioner kroner.

Jo mer krevende behandling, jo mer penger

40 prosent av sykehusfinansieringen i Norge kommer via stykkprisfinansiering. Prinsippet går ut på at sykehus får betalt per behandling. Jo mer krevende behandling, desto mer penger får sykehuset.

Overlege Susanne Albrechtsen ved Haukeland universitetssjukehus'

kvinneklinikk avviser at Haukeland gjør feil med kodingen for å skaffe mer penger til sykehuset.

– De store forskjellene henger sammen med at barselomsorgen ved Haukeland er annerledes enn i resten av landet, sier hun til NRK.no.

– Vi har en relativt kort innleggelsestid etter fødsel, og vi har stort fokus på at barnet skal komme i gang med å spise før de blir sendt hjem. Jeg tror dette er en del av forklaringen på at vi koder annerledes.

Et barn som sliter med næringsinntak ga sykehuset i fjor 12.891 kroner. Et vanlig friskt barn ga sykehuset 6.075 kroner.

– Vi koder ikke ut fra økonomiske hensyn. Vi koder for at det skal være medisinsk korrekt, sier Albrechtsen.

Helsedirektoratet ber om forklaring

De store forskjellene har fått Helsedirektoratet til å forlange en forklaring. Saken er ennå ikke ferdigbehandlet, men dersom de kommer frem til at sykehuset har jukset med kodingen eller har kodet feil, kan Haukeland bli tvunget til å tilbakebetale deler av pengene.

– Vi føler oss helt trygge på at vi har gjort det som er rett. Vi har helt klare kriterier og det er godt dokumenter at det er de barna som trenger ekstra omsorg som har fått den.

– Forstår du at det kan virke merkelig at dere gjør det annerledes enn alle andre?

– Jeg syns det er helt greit at man ser på hvordan de forskjellige sykehusene koder. Men jeg tror som sagt at mye av svaret kan ligge i den korte liggetiden, og at vi har et større fokus på hva som er årsakene til at mor og barn av og til blir lenger hos oss en to døgn, sier Albrechtsen.

– Viss de mener at kodingen skal skje på en annen måte enn vi gjør det her, så må de komme med retningslinjer for å tydeliggjøre det.

De siste årene har Helsedirektoratet krevd tilbake rundt 70 millioner kroner i året totalt.