Her jobber politiets spesialgruppe for å avsløre overgrepsnettverkene

BERGEN (NRK): I dag offentliggjorde politiet at 51 personer er tatt for alt fra befatning med overgrepsmateriale til fysiske overgrep mot barn helt ned i spedbarnsalder.

Resultatet kommer etter en langvarig spesialetterforskning ved Vest politidistrikt, kalt operasjon «Dark Room». 20 av personene som har vært eller er siktet hører til i Vest politidistrikt, mens 31 andre siktede hører til i politidistrikt over store deler av landet.

De 51 har deltatt i ett eller flere ulike nettverk på «det mørke nettet», og nettverkene har også internasjonale forgreininger.

Samtlige er avslørt gjennom et prosjekt som styres fra et rom i et nabobygg til politihuset i Bergen. NRK fikk i dag bli med inn i lokalene.

Oppdaget svært grovt materiale

Det startet med en anmeldelse som kom til Krimvakten i Bergen sentrum i oktober 2015. En 22 år gammel mann ble anmeldt for å ha hatt sex med en jente på 14 år

Vold- og sedelighetsavdelingen etterforsket saken, pågrep mannen og gikk igjennom beslag av datautstyr.

– Beslaget viste svært grovt materiale, både bilder og film. Og det var også mye chat og veldig utstrakt kontakt med likesinnede, sier politietterforsker Hilde Reikrås.

På grunn av det grove materialet og kontakten med andre, begynte etterforskeren å sjekke om 22-åringen kunne være knyttet til andre siktede, og fant en lignende pågående sak et annet sted i Vest politidistrikt.

Så fant hun noen personer som gikk igjen i et større prosjekt i Trøndelag.

– Jeg fikk en oppfatning av at det var likesinnede som traff hverandre på det mørke nettet. Der fikk de snakke mye om seksuelle overgrep mot barn, og de fikk i stor grad være i fred, forteller Reikrås.

Satte ned en egen gruppe

Etterforskeren gikk til sine overordnede med forslag om å sette ned en gruppe for å se på saken. Det sa ledelsen ja til. Omfanget vokste raskt da de oppdaget flere involverte gjerningsmenn, og i januar i år ble operasjon «Dark Room» en realitet.

Gruppen består av 25 ansatte, med Reikrås som etterforskningsleder, og politiadvokat Janne Ringset Heltne som påtaleansvarlig. I tillegg har gruppen analytikere, en spaner, datateknikere og erfarne etterforskere av overgrepssaker.

De sitter samlet i et eget prosjektrom, med kart på veggene over siktede personer, og de avanserte tilknytningene mellom dem.

– Vi trodde jo at det var ett større nettverk. Etter hvert så vi at det var flere nettverk, ikke bare ett. Men det var såpass mye kontakt mellom dem, at vi måtte se sakene i en sammenheng. Det var noe større her, sier Reikrås.

– Lett å tenke at det er så sykt at det ikke er reelt

Daglig sitter omtrent 15 personer samtidig på jobb i operasjonsrommet. NRK har vært inne i rommet og fått forklart av Reikrås og Heltne hvordan gruppen jobber.

Langs den ene veggen står tre PC-er som utelukkende brukes til å gjennomgå overgrepsmateriale.

– Her sitter etterforskerne og går gjennom bilde- og filmmateriale. Samtidig gjennomgår andre chatteloggene, slik at vi kan se det i sammenheng, forteller Reikrås.

Noen av samtalene på nettet har sjokkert selv erfarne etterforskere.

– Når man leser det, er det så utrolig enkelt å tenke at dette er så sykt, at det må være fantasier, og ikke reelle overgrep. Men så oppdager vi at det er faktiske overgrep, sier Reikrås.

• Les også: Politiet: – Planla overgrep mot ufødt barn

«Klemmer rundt nesen så skriker de ikke»

Politiet la i dag frem noen av chatteloggene de har etterforsket. Her er en av samtalene:

«Person 1: helt seriøst, hvor lett er det å få med en liten i bilen? Person 2: varierer. men er vi lure så bare napper vi en fort inn i bilen. Person 1: skriker de da ? eller hvordan blir det tror du ? Person 2: holder de for munnen klemmer rundt nesen så skriker de ikke»

Samtalen fortsetter med en beskrivelse av seksuelle handlinger med barn.

– Det diskuteres hvordan man kan skjule spor, hvordan man får tak i barn, hvilke sider det er best å gå inn på, sier Reikrås.

– Vi ser at dialogen ofte innledes med spørsmål som «tenner du på barn? Hvilken type materiale har du? Hva liker du? Hvor små? Jenter/gutter? Er det hardcore?», forteller Heltne.

– De diskuterer hvilke barn de liker, om de for eksempel liker dem fra null til tre år, eller ti til fjorten år. Og så ser vi at det sendes masse filer frem og tilbake, forteller Reikrås.

– Dette er saker man ikke skal jobbe med alene

Den tydelige prioriteringen i «Dark Room» av å gjennomgå overgrepsmaterialet raskt etter at beslaget er gjort, har båret frukter.

– Noe av utfordringen i denne typen saker tidligere, har vært at beslag har blitt gjennomgått veldig sent i etterforskningen. Nå kan vi starte på det sammen ganske raskt. Etterforskere og folk fra E-spor (elektroniske spor) sitter sammen, og vet akkurat hva de skal lete etter. Den måten å jobbe sammen på teknisk og taktisk, er en veldig god løsning, sier etterforskningslederen.

Hun mener politiet har blitt mer effektive av å jobbe tverrfaglig og med en blanding av folk mer erfaring fra mindre politistasjoner og mer spesialiserte etterforskere, i et tett miljø med daglig kommunikasjon.

– Vi har også hatt en egen person som har tatt alle tilrettelagte avhør, som sitter sammen med oss i gruppen, noe som er en stor fordel, sier Reikrås.

Hun sier det også er viktig for etterforskerne som jobber med store mengder overgrepsmateriale å ha kollegaer å støtte seg på.

– Også i et HMS-perspektiv er dette veldig viktig. Vi vet at det ikke er lett å sitte for seg selv på et lensmannskontor og gå gjennom materiale og chattelogger. Det er kompliserte og tunge saker, som man ikke skal sitte og jobbe med alene. Det tar for mye på, sier Reikrås.

• Les også: To politikarar tatt i massiv overgrepssak

– Oppdagelsesrisikoen er forhøyet

«Dark Room»-ledelsen sier de har utviklet nye metoder å jobbe på for å avsløre deltakerne i overgrepsnettverkene. Av åpenbare årsaker, vil de ikke gå i detalj om hvilke metoder det er snakk om.

Politiadvokat Janne Ringset Heltne bekrefter imidlertid at det dreier seg om både å avdekke kryptert overgrepsmateriale, og å knytte det til personer. Mange av dem de forsøker å stoppe, har god kompetanse på å forsøke å holde seg skjult.

– Vi ser at flere av de gjerningspersonene vi har pågrepet har høy IT-kompetanse og benytter seg av anonymiserings- og krypteringstjenester. Politiet har nå både forbedret teknologi og nye metoder som gjør at vi klarer å ta dem, og komme inn på krypterte beslag og avdekke dem som bruker anonymiseringstjenester, sier Heltne.

Hun kan ikke tallfeste hvor mange personer i Norge de i dag mistenker deltar aktivt i disse nettverkene, men sier omfanget er stort. Nå mener politiet altså de står bedre rustet til å avdekke dem.

– Vi mener oppdagelsesrisikoen for dem som har befatning med overgrepsmateriale på internett er forhøyet. Gjennom å jobbe på den måten som vi gjør nå, med å grave i databeslag og grave i kilder, finner vi frem til nye gjerningspersoner og identifiserer fornærmede, også før sakene ellers ville blitt anmeldt til politiet, og før de fornærmede ville vært i stand til å fortelle hva de har blitt utsatt for, sier Heltne.

– De har gjort en banebrytende jobb

Politiet har lenge lagt lokk på «Dark Room»-saken, og bedt media la være å omtale den. Det forklarer politiadvokaten slik:

– Det har vært viktig for oss å fengsle de mistenkte på bevisforspillelsesfare, og identifisere og pågripe kontaktene, uten at de får anledning til å varsle andre, slik at databeslag blir slettet. Derfor har vi heller ikke gått ut i pressen tidligere og sagt noe om det vi jobber med. Det har vært andre gjerningspersoner som vi har vært nødt til å ta.

Vest politidistrikt vil opprettholde operasjon «Dark Room» i overskuelig fremtid. Det snakkes også om å gjøre gruppen permanent.

– De har gjort en imponerende jobb. Jeg vil også si de har gjort en banebrytende jobb. Måten de har jobbet på, mener vi representerer fremtiden for norsk politi på dette saksfeltet, sier Gunnar Fløystad, påtaleleder i Vest politidistrikt.

– Det er et utrolig givende fagfelt. Vi brenner for det vi holder på med, og det er et veldig, veldig meningsfylt arbeid. Vi sier som så, at hvis vi kan redde ett barn – ett eneste barn – så er det verdt alt arbeidet, sier Reikrås.

• Alt om saken: Operasjon «Dark Room»