Den første versjonen av teksten ble ifølge nettstedet Wikipedia trykket anonymt i Aftenbladet 1. oktober 1859 under overskriften «Norsk Fædrelandssang». Den var tilegnet kong Carl IV. i anledning Stortingets åpning.
I 1863 ble en omarbeidet versjon trykt i Illustreret Nyhedsblad. Da var den signert og kong Carl ute av bildet både i tilegnelsen og i selve diktet.
Den utforming diktet fikk i Bjørnsons diktsamling «Digte og Sange» fra 1870, er blitt stående som den endelige versjonen. Den har da åtte strofer og heter rett og slett «Ja, vi elsker».
Bjørnstjerne Bjørnsons fetter Rikard Nordraak tonesatte «Ja, vi elsker» for mannskor, 21 år gammel. Melodien ble antakelig til høsten 1863 mens Nordraak studerte i Berlin.
(Saken fortsetter under bildet)
EN KRAFTFULL SANG: Statsminister Erna Solberg lovpriser nasjonalhymnen vår.
Foto: Kjell Jøran Hansen / NRKStatsministeren på historisk grunn
I dag 150 år etter at nasjonalsangen ble skrevet stod statsminister Erna Solberg på historisk grunn på Wernersholm.
– Det er fantastisk å være her og det er en fantastisk historie å ta med seg. Det er faktisk flere steder i Fana som har sterke bånd til 1800-tallets kutur- og åndsliv og utviklingen av de tradisjonene vi har rundt 17. mai, sier Solberg.
Hva har nasjonalsangen betydd for oss nordmenn?
– Det er vanskelig å måle hva en sang egentlig betyr, men det er den vi har samlet oss om og det er jo en kraftfull sang. Jeg tror vi alle synes det er en flott nasjonalsang, avslutter statsministeren.
