Må kutte i investeringer for å ha nok penger til pasientbehandling

Haukeland-direktøren er bekymret for eget budsjett. – Det blir strammere for hvert år. Politikerne skal vite at vi kunne levert mer helse med mer ressurser, sier Eivind Hansen.

Akuttmottaket, åpning av mottaksklinikken 28.12.17, f.v. Eivind Hansen, Anne Taule, klinikkdirektør, Erna Solberg, Herlof Nilssen.

TØFFE PRIORITERINGER: For ganske nøyaktig to år siden åpnet statsminister Erna Solberg den nye Mottaksklinikken på Haukeland. Her viser Haukeland-sjef Eivind Hansen (t.v.) henne rundt på akuttmottaket, som året etter ble åsted for et tragisk dødsfall etter gjentatte varsler fra de ansatte om lav bemanning.

Foto: Paul Sigve Amundsen / NTB Scanpix

Etter at Daniel Nicolai Guldberg (43) døde på akuttmottaket på Haukeland universitetssjukehus i Bergen i fjor, måtte sykehusdirektør Eivind Hansen tåle kritikk i Helse Bergen-styret.

Ansatte hadde over hundre ganger det foregående året varslet om at de var for lavt bemannet til å ta seg godt nok av pasientene som kom. Etter dødsfallet flyttet Hansen 20 millioner budsjettkroner for å styrke bemanningen på akuttmottaket.

Nå står den administrerende direktøren midt oppe i en ny, tøff prioriteringsrunde.

Kommende onsdag skal Helse Bergens 2020-budsjett vedtas i styret. På ny kan Hansen risikere å bli stilt til ansvar for eventuell underbemanning – samtidig som han opplever å ha stadig mindre penger til å lønne ansatte med.

Direktøren er opptatt av å kommunisere at sykehuset skal klare seg med de økonomiske rammene de får, og ikke være for kritisk verken til det regionale helseforetaket eller politikerne.

Samtidig er han åpen på prioriteringsskvisen han står i som øverste sykehusleder, og bekymringen for at pengene ikke skal strekke til.

Hansens oppgave beskrives som så krevende at sympatien til og med vekkes hos hans sedvanlige kritikere i fagforeningene.

– Administrerende direktør og økonomidirektør har jobbet og jobbet med budsjettet, og vi synes de har gjort en kjempejobb. Problemet er at helseforetakene er underfinansierte. Det er for mye som skal løses innenfor de rammene vi har fått, sier Karen-Anne Stordalen, foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund på Haukeland.

Karen-Anne Stordalen utenfor akuttmottaket, Haukeland universitetssjukehus

STRAMT: – Dette budsjettet er helt klart strammere enn det har vært i alle fall i de tre-fire siste årene, sier sykepleiertillitsvalgt Karen-Anne Stordalen.

Foto: Marit Fonn / Sykepleien

Må kutte investeringer for å behandle pasienter

Det er likevel en voksen pengesekk som skal fordeles utover de 26 enhetene i Helse Bergen. Budsjettet legger opp til at man skal bruke 12,6 milliarder kroner i 2020. Det tilsvarer for eksempel 34,5 millioner om dagen – eller 400 kroner i sekundet.

Ifølge langtidsplanen skulle man etter 2020 ha sittet igjen med 150 millioner kroner i overskudd, for å ha penger til å investere blant annet i utstyr til pasientbehandling, IKT og bygningsmasse.

Men den summen har direktør Hansen nå sett seg tvunget til å barbere med 30 millioner kroner – rett og slett for ha nok penger til å behandle pasienter.

– Budsjettet er stramt. Siden 2013 har det blitt gradvis blitt strammere, litt for hvert år. Det gir oss noen prioriteringsutfordringer, sier Hansen.

Overføringene fra investeringsbudsjettet i 2020 har også sammenheng med en fersk intern rapport som viser et overraskende høyt overforbruk i forhold til budsjett i november, på 35 millioner kroner. Hansen forklarer dette med for høye lønnskostnader og for lav aktivitet på noen avdelinger.

– Vi må prioritere mellom drift og investering, og nå tar vi 30 millioner for å styrke drift. Hvis ikke ville budsjettet blitt enda strammere, og vi har gjort en vurdering av at vi trenger dem for å få til et realistisk budsjett, sier Hansen.

Eivind Hansen legger fram Daniel-saken på styremøte i Helse Bergen

FIKK KRITIKK: 19. desember i fjor fortalte Eivind Hansen styret om dødsfallet til Daniel Nicolai Guldberg på akuttmottaket. – I denne saken er det risikoer som var identifiserte, men som ikke er håndtert på en god nok måte. Å reise kritikk er det sterkeste virkemiddelet vi har, sa styreleder Svein Gjedrem til NRK etter styremøtet.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

– Må spare uten å ramme pasientene

Sykehusene får ikke mindre penger i kroner og øre. Fra 2019 til 2020 øker for eksempel overføringene via statsbudsjettet med halvannen prosent.

– Men vi får mindre penger i forhold til de utfordringene vi møter, sier Hansen.

Han trekker frem økte medikamentkostnader og ulike satsinger sykehusene må delta i, men der det ikke følger penger med.

– Finansieringsmodellen er den den er. Men politikerne skal vite at vi kunne levert mer helse med mer ressurser, sier Hansen.

– Hva er det man må gjøre mindre av fordi man ikke har de ressursene?

– Det er mye som kunne vært nevnt. Du kan gå rundt i alle avdelinger og finne tiltak de kunne gjort, sier Hansen.

Administrasjonen har jobbet med budsjettet siden juni, og direktøren sier samarbeidet med de ansatte har vært godt.

– Hva har vært de vanskeligste prioriteringene?

– Det er veldig vanskelig å peke på enkeltområder. Det er summen av alt vi skal få til, og å få til innsparinger uten at man treffer pasienttilbudet, som samlet er den største utfordringen.

«Vi deler bekymringen, men vi har de midlene vi har»

Budsjettet viser at flere avdelinger og enheter i Helse Bergen reelt sett får mindre penger å rutte med i 2020 enn i år. Selv om mange av dem sliter med å holde budsjettet allerede.

Barne- og ungdomsklinikken får for eksempel ikke noe markant budsjettløft, selv om de sliter med lav bemanning, økende sykefravær og brudd på arbeidsmiljøloven, ifølge budsjettdokumentet.

Da ledelsen møtte de tillitsvalgte til drøftelsesmøte om budsjettet i forrige uke, sa de representantene for de ansatte seg «svært bekymret for misforholdet mellom oppgaver og ressurser som i dag finnes i mange nivå 2-enheter (klinikker og avdelinger, journ.anm.)».

«Vi deler bekymringen, men vi har de midlene vi har. (...) Det er ikke tvil om at vi kunne tenkt oss mer penger, men slik er det», svarte ledelsen, ifølge referatet.

– Vi ser at vi i 2019 strever med å nå budsjettmålet, og jeg kan dele min bekymring for at det er ganske krevende nå. Men vi skal gjøre det vi kan. Det er lov også for en administrerende direktør å være bekymret, men det er vår jobb få dette til innenfor den rammen vi har fått, sier Hansen.

Geir Arne Sunde

FRYKTER INTENSIV-KUTT: – Man kan ikke planlegge med fullt belegg på intensivplassene som normalsituasjon, sier overlegetillitsvalgt Geir Arne Sunde.

Foto: Helge Asbjornsen

Frykter for beredskapen ved store ulykker

De ansatte er også bekymret for at det ifølge budsjettdokumentene ligger an til en nedgang i intensivkapasiteten ved sykehuset.

– Haukeland er et regionsykehus, og skal ta imot syke og hardt skadde pasienter fra hele regionen. Intensivavdelingen skal behandle de aller, aller dårligste. Da må man ha en beredskap som gjør at man kan ta imot pasienter på kort varsel, enten det gjelder kritisk syke enkeltpersoner eller mange skadde etter større trafikkulykker, sier Geir Arne Sunde, foretakstillitsvalgt for Norsk overlegeforening på Haukeland.

– Derfor kan man ikke planlegge med fullt belegg på intensivplassene som normalsituasjon, sier han.

– Det er anbefalt at belegget skal ligge på rundt 85 prosent. Hvis det blir for høyt, blir konsekvensen at man ikke klarer å ta imot pasienter når noe uforutsett skjer, sier sykepleiertillitsvalgt Stordalen.

Ledelsen: «Spørsmålet er om det er nok»

Budsjettdokumentene viser et kutt på 32 prosent i tallet på planlagte intensivdøgn siden 2018, fra 3500 til 2400.

I referatet fra drøftelsesmøtet sier ledelsen at de også her deler de tillitsvalgtes bekymringer, og har foreslått tiltak for å øke intensivkapasiteten. «Men spørsmålet er om det er nok», sier ledelsen.

Men tallet på intensivdøgn i 2018 har vist seg ikke å være riktig, ifølge administrerende direktør Hansen.

Han sier dette er en feil som har forplantet seg fra tidligere budsjettdokumenter, og at det riktige i stedet er at tallet på intensivdøgn økes fra 2019 til 2020. Likevel er ledelsen usikre på om det er godt nok.

– Vi får litt større kapasitet. Vi bygger også opp overvåkningskapasiteten som ligger steget under intensivkapasitet. Men det er alltid diskusjon om det er tilstrekkelig, om vi er godt nok rustet hvis det skulle skje en stor ulykke.

– Er dere godt nok rustet?

– Vi har gjort det vi kunne gjøre i budsjettet, så må vi følge situasjonen utover i 2020, sier Hansen.

Kvinneklinikken i Bergen

SLO ALARM: Ansatte ved Kvinneklinikken på Haukeland varslet nylig om underbemanning, men fylkeslegen har siden konkludert med at driften er forsvarlig.

Foto: Britt Kristin Ese / NRK

– Strammere enn på lenge

Mottaksklinikken er blant avdelingene som ikke når budsjettmålene for 2019, etter omprioriteringene i kjølvannet av dødsfallet på akuttmottaket. Også på Kvinneklinikken har ansatte varslet om underbemanning.

Flere avdelinger får avkortet budsjett i 2020. Hansen vil ikke kommentere om han nå forventer lignende underbemanningsituasjoner andre steder.

– Vi gjorde en del nødvendige endringer i budsjettet i forbindelse med tilsynet etter hendelsen på akuttmottaket. Vår filosofi er å jobbe godt med pasientsikkerhet og sikre at det er trygt for pasientene, sier han.

Sykepleiertillitsvalgt Karen-Anne Stordalen sier hun fremover frykter en stadig tøffere hverdag for de ansatte, med økt sykefravær, forverret pasientsikkerhet og vansker med å rekruttere og beholde arbeidskraft.

– Dette budsjettet er helt klart strammere enn det har vært i alle fall i de tre-fire siste årene, sier Stordalen.

Overlegetillitsvalgt Geir Arne Sunde mener styret burde vurdere å flytte større summer fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet.

– Haukeland går jo fortsatt med overskudd. Kanskje burde man utsette noen av investeringene, sier han.

St. Olavs Hospital

BEDRE, MEN KREVENDE: Ansattrepresentantene ved St. Olavs hospital mener budsjettet «tilsynelatende ser bedre ut enn tidligere år», men at 2020 likevel blir «svært utfordrende».

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

OUS og St. Olavs: – Svært vanskelig og utfordrende

Styrene i helseforetak over hele landet er nå i innspurten med å vedta neste års budsjetter, og denne uken har det vært budsjettmøter mellom ledelsen og fagforeningen ved en rekke sykehus.

Rapportene derfra viser at Haukeland langt fra er alene om å slite med å finne nok penger til å behandle pasientene så godt som det er forventet av dem.

Ved Oslo universitetssykehus er ikke situasjonen så prekær at ledelsen må ta millioner fra det planlagte overskuddet til fremtidige investeringer. Men det betyr ikke at de ansatte ikke er urolige.

«Effektiviserings- og resultatkravet setter sykehuset i en svært vanskelig driftsmessig situasjon», advarer Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening og Fagforbundet.

I sin protokoll til drøftelsesmøtet varsler de om «økende gap mellom pasientenes behov, og tilgjengelig bemanning og kompetanse», og konkluderer med at de «er svært bekymret for om budsjettforslaget for 2020 er gjennomførbart», viser styredokumentene.

På St. Olavs hospital i Trondheim omtaler ledelsen budsjettet som «stramt og at årene 2020 og 2021 blir krevende likviditetsmessig». Ansattrepresentantene mener budsjettet «tilsynelatende ser bedre ut enn tidligere år», men at 2020 likevel blir «svært utfordrende».

Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet

VIL BRUKE MER: Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet vil nær doble regjeringens økning i helsebudsjettet.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Ap: – Uforsvarlig statsbudsjett

I år som i fjor har Arbeiderpartiet kritisert regjeringen for å gi helseforetakene for lite penger over statsbudsjettet.

– De fleste står i en situasjon hvor de må kutte, og flere må nedbemanne. Det er ikke forsvarlig, sa Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol til NTB i november.

Høyre svarte med å vise til at regjeringen neste år øker helsebudsjettet med 1,58 milliarder og har lagt til rette for en aktivitetsvekst på 15,5 prosent siden 2013.

– En gjennomsnittlig norsk pasient venter nå to uker kortere enn da vi begynte å styre i 2013, sa helsepolitisk talsperson Sveinung Stensland.

Ap la i sitt alternative statsbudsjett for neste år inn en økning på nærmere 3 milliarder kroner.

Det ville ifølge Eivind Hansen gitt Helse Bergen vel 100 millioner kroner ekstra i forhold til regjeringens vedtatte statsbudsjett, om midlene hadde blitt jevnt fordelt over Helse-Norge.

– Det ville betydd en forskjell, sier Hansen.