NRK Meny
Normal

Haster med studier på havbunnen

Norge er sent ute med å studere livet dypt i havet før man kan lagre CO2 fra gasskraftverket på Mongstad.

Havbunn
Foto: NRK

Det sier førsteamanuensis Guttorm Alendal ved Universitetet i Bergen.

Alendal mener man må vite mye mer om arter som lever langs havbunnen, for å se om en eventuell CO2-lekkasje skader økosystemet.

– Hvis det skal injeseres CO2 i undergrunnen i Nordsjøbassenget, så har vi ikke mer enn tid og vei å skaffe oss ordentlig oversikt over den biologien som fins der ute. Det må settes i gang i dag. Og hvis vi snakker om Mongstad i full skala, er jo ikke det så mange årene unna. Der har vi det travelt, sier Alendal.

Poenget er at for å se om økologien blir endret eller skadet som følge av CO2-lagring, må en først vite hvordan situasjonen er før en pumper klimagassen inn under havet.

– Man må ha ordentlig kunnskap og statistikk gjerne over flere år for å kunne se at her skjer det en endring. Så det skulle vi egentlig ha begynt med for 5-6 år siden, sier Alvestad.

Forskerne frykter at hvis det blir CO2-lekkasje , kan dette særlig ta knekken på plankton, som er den viktigste maten for livet i havet. Grunnen er at den sure CO2-gassen kan få kalkskallet som mange planktonarter har, til å gå i oppløsning.

– En lekkasje i sjøbunnen kan få miljømessige konsekvenser. Når biologien på havbunnen er vant til mer stabile forhold, så er spørsmålet hva forsuring nedenfra vil ha og si for biologien, sier Alendal.

Er det veldig mye usikkerhet rundt dette?

– Vi vet litt, men trenger lære mye mer om en eventuell forsuring i bunnfaunaen vil ha å si om en får en plutselig oppkom av CO2 over seg.

Siste video

Programleder: Jan Børge Leirvik
Sigrid ble onsdag tildelt den internasjonale EBBA-prisen.