– Vi vil hindre flere ulykker som dette, sier kommisjonen. Men det er det ikke penger til

– Tilrådningen fra oss er et råd. Det er ingen tvang, bare et ønske om å gjøre noe smart som kan hindre gjentakelser av denne type ulykker, sier direktør William J. Bertheussen i Statens havarikommisjon for transport (SHT).

Anbefalingen kom etter at Havarikommisjonen hadde gransket møteulykken mellom en rutebuss og et vogntog på E16 utenfor Nakkagjelstunnelen vest for Voss i oktober 2017.

Kolliderte trolig etter illebefinnende

Bussjåføren (62) omkom og fire passasjerer måtte til sykehus etter kollisjonen. Føreren av vogntoget slapp fra hendelsen uten fysiske skader.

• Les mer: Rebecca (20) hadde akkurat våknet da bussen kolliderte

Havarikommisjonen konkluderer med at ulykken trolig skyldtes at 62-åringen fikk et illebefinnende .

Bussjåføren hadde hatt hjerteinfarkt fem år tidligere og obduksjonen viste at han hadde alvorlig hjertesykdom på ulykkestidspunktet.

62-åringen hadde dog gyldig dispensasjon for helsekravene i førerkortforskriften og hadde også fulgt alle kontroller, pålegg og tidsfrister i etterkant av infarktet.

Sykdom forårsaker mange ulykker

I sin endelige ulykkesrapport pekte Havarikommisjonen på at mannlige yrkessjåfører er sterkt overrepresentert blant yrkesaktive med hjertesykdommer, samtidig som en rettsmedisinsk studie viser at ni prosent av dødsulykker i bilulykker skyldes naturlig død.

Trolig er tallet langt høyere.

65 prosent av dødsfallene var i kategorien «ulykke forårsaket av avdøde», som kollisjonen mellom bussen og vogntoget på E16.

I nesten en firedel av disse tilfellene ble det funnet risikofylt helsetilstand og/eller sykdom. For førere over 55 år var andelen hele 70 prosent.

– Dette gir et bilde av at hjerte- og karsykdomsproblematikk utgjør en risikofaktor i transportyrkene. SHT ser et behov for mer kunnskap om dette, skriver Havarikommisjonen.

• Les også: Ikke overse disse hjertesymptomene

Arbeidstilsynet: – Ikke nok penger

SHT-rapporten om E16-ulykken ble avsluttet med en anbefaling til Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) om å sette i gang en forskningsbasert utredning om yrkessjåførers fysiske helse og arbeidsrelatert helserisiko.

Tidligere denne måneden kom svarene. Både Arbeidstilsynet og Stami anerkjenner behovet, men sier det verken finnes nok tid eller penger uten ekstern finansiering.

– Vi støtter Havarikommisjonen i at det er behov for mer kunnskap om dette. Men å skulle gjøre et solid forskningsarbeid for å skaffe slik ny kunnskap, ville kreve mer enn det som er avsatt til forskning og utvikling i etaten per nå, sier seniorrådgiver Stian Rosenberg Søvik i Arbeidstilsynet til NRK.

I stedet vil de oppdatere de eksisterende veiledningene til yrkessjåfører og understreke helserisikoen og de alvorlige konsekvensene det kan få i trafikken.

– Er det tilstrekkelig?

– Å oppdatere det vi har av veiledninger er et første steg på veien. Skulle nødvendig finansiering komme på plass, er det ingenting i veien for å starte et forskningsprosjekt på det, sier Søvik.

Ber om ekstern finansiering

Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale kunnskapsorganet for arbeidsmiljø og helse og fungerer som en faglig støtte til Arbeidstilsynet.

Avdelingsdirektør Karl-Christian Nordby er også positiv til forskningen Havarikommisjonen ber om. Han sier svaret handler om hvordan forskning blir finansiert.

– I Norge er det hver sektor som har ansvaret for forskningsfinansieringen. STAMI er ikke uvillige til å gjennomføre et forskningsprosjekt på dette området, men det betinger at de med sektoransvaret stiller hel- eller delfinansiering tilgjengelig til formålet, sier Nordby.

Finansieringen er blant annet nødvendig for å hente inn nødvendig arbeidskraft til å utføre forskningsarbeidet.

Saken ligger nå på bordet hos Vegdirektoratet, som følger opp tilrådningene fra Havarikommisjonen på vegne av Samferdselsdepartementet.

Det er departementet som til slutt skal vurdere og «lukke» tilrådningen, etter innstilling fra direktoratet.

Direktoratet: – Av og til ikke mulig å levere

Siden Arbeidstilsynet og Stami begge sorterer under et annet departement, er det mest sannsynlig at Samferdselsdepartementet må slå seg til ro med svarene som er kommet fra de to etatene.

– Vi gjør alltid vårt beste for å levere på de tilrådningene som kommer fra Havarikommisjonen, og de aller fleste tilrådninger blir fulgt opp. Men av og til er det ikke mulig å levere fullt ut, blant annet fordi det forutsetter beslutninger og tiltak hos andre aktører, sier avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen Vegdirektoratet, Guro Ranes.

Skulle det skje i dette tilfellet, må Havarikommisjonen i praksis bare avfinne seg med svaret fra departementet.

– Må forholde oss til økonomisk virkelighet

Havarikommisjon-direktør William J. Bertheussen lover likevel at SHT vil følge opp på nytt dersom det skulle skje lignende ulykker.

Da vil Havarikommisjonen overfor både Arbeidstilsynet og Vegdirektoratet i klartekst peke på hva som ble tilrådd forrige gang.

– Hva tenker du om at en tilrådning om mer forskning kan bli avvist på grunn av manglende ressurser?

– Vi kan tilrå mye, men det må være del av virkeligheten der ute. Helst ville vi hatt midtdelere på alle veier, men det er en økonomisk umulighet. Det er en balansegang å peke på gode og effektive tiltak som også er økonomisk gjennomførbare, sier Bertheussen.