Kan et megabrøl endre norsk klimapolitikk? Martin og titusenvis av andre vil prøve

– Jordkloden må reddes, og det krever at vi gjør noen veldig tøffe valg. Nå må vi samle oss og få det til, sier den engasjerte bergenseren, som er nasjonal koordinator for miljøvernmarkeringen Klimabrølet.

Den tar mål av seg til å bli Norges største markering for klimakampen.

Kreftene bak håper å samle 100.000 mennesker foran Stortinget i Oslo og over 50.000 totalt andre steder i landet.

– Brøler for å vise at vi tar klimaet på alvor

Markeringene finner sted i både byer og på mindre steder, og starter fredag klokken 15. En liten gjeng skal til Finse for å demonstrere. I Bergen skjer Klimabrølet på Torgallmenningen midt i sentrum.

– Målet i Bergen er i alle fall ti tusen mennesker. Jeg har null formening om hvor mange vi kan få plass til, men vi skal prøve å fylle Torgallmenningen helt opp, sier Skadal.

– Skal folk faktisk brøle?

– Ja, det er litt av greien. Brølet skal symbolisere at vi tar klimaet skikkelig på alvor. Det er ikke et sint brøl, vi er ikke sure. Men det er et signal om at vi vil ha en trygg verden å leve i og finne tiltak som er i tråd med 1,5-gradersmålet som FN sier vi må oppnå, sier Skadal.

I Oslo er flere metalmusikere hyret inn for å få folk til å brøle skikkelig, og i sosiale medier har organisasjonen lagt ut videoer med vokaltrenere som forteller hvilken bokstaver som gir det kraftigste brølet.

Aktiv i femten organisasjoner

Selv er 23-åringen så engasjert i klima og miljø at livet knapt handler om noe annet fra tidlig morgen til sen kveld. Han er aktiv og har verv i så mange organisasjoner – femten i tallet – at han i farten ikke husker alle.

Noen av dem er World Saving Hustle, Fremtiden i våre hender, Spire, Natur og ungdom, Changemaker, React, Noah og Anonymous for the voiceless.

– Vi står midt i en klimakrise, og milliarder av dyr og mennesker lider. Det får meg til å ville jobbe hele tiden, så lenge jeg har det bra selv. Og jeg har det bra når jeg vet at jeg bruker tiden min på å hjelpe andre, sier Skadal.

– Hvordan startet engasjementet ditt?

– På skolen lærte jeg om hvor mye galt enkeltpersoner i historien har gjort for verden. Da tenkte jeg at hvis én person kan gjøre så mye negativt for verden, da må én enkelt person kunne gjøre veldig mye godt, forteller 23-åringen.

Ville bli spesialsoldat

Planen var først å bli spesialsoldat.

– Jeg tenkte at det var den beste måten å sikre trygghet på. Derfor trente jeg meg opp fysisk og mentalt fra 7. klasse. Jeg fikk medelever til å slå meg i magen for å bli tøffere, og jeg isbadet i mange år.

Allergi knuste soldatdrømmen allerede på sesjon. Da måtte den unge aktivisten velge en annen vei.

– Jeg ville fortsatt hjelpe mennesker. Så da var det naturlig å gå i gang med å kjempe for klimaet, sier Skadal.

Ingen politikere på talerstolen

Klimabrølet hevder å være partipolitisk uavhengig, men legger ikke skjul på at de støtter partier som vil jobbe aktivt for å iverksette tøffe klimatiltak.

Likevel slipper ingen politikere til på talerstolen fredag, selv om markeringen skjer midt i valgkampen. I stedet stiller biskopene Kari Veiteberg (Oslo) og Halvor Nordhaug (Bergen) opp, sammen med blant andre klimaforskere, lærere, bedriftsledere og artister.

– Dette skal være folket som snakker til politikerne, ikke omvendt, sier styreleder i Klimabrølet, Even Nord Rydningen, som også er en av initiativtakerne.

– Vår målgruppe er den tause majoriteten, de som ønsker seg bedre klima, men synes det er vanskelig å gjøre noe med det. Hittil ser det ut som vi er i ferd med å lykkes. Vi ligger an til å få med oss mange som aldri før har vært med på klimademonstrasjoner.

Mobiliserer til ny skolestreik

Samme dag som folk i alle aldre skal brøle for klimaet, arrangeres den tredje nasjonale skolestreiken for klima tidligere på dagen. Den første streiken i mars fikk rundt 40.000 ungdommer til å gå fra klasserommene, ifølge Natur og Ungdom. Nå mobiliserer de igjen.

– Det gjør vi fordi barn og unge ikke har stemmerett og ikke kan påvirke framtiden sin slik voksne kan. Det er urettferdig når klimaet vil påvirke vår framtid, sier leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord.

Sammen med klimabrølet mener han det ligger an til å bli norgeshistoriens største klimamarkering.

– Vi trodde interessen for skolestreik ville dabbe av, men folk er like gira.

Natur og Ungdom og de andre organisasjonene bak streiken mener kommune- og fylkespolitikerne som står på valg må ta mer av ansvaret for å løse klimakrisen.

– Når Stortinget stemte ned kravene til de klimastreikende ungdommene, er ballen kastet over til dem, sier Eiterfjord.

• Les: Jakten på klimaendringene: Noe er i ferd med å skje med Norge