Hopp til innhold

Halve Hordaland kan få asylmottak

Her er de 48 stedene som kan bli nye asylmottak. Sjekk din kommune.

Bruvik på Osterøy

KAN FÅ ASYLMOTTAK: Idylliske Bruvik på Osterøy kan få asylmottak, dersom kommunens forslag blir tatt til følge.

Foto: Odd Roar Aalborg / Wikimedia Commons

Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører nå en kartlegging av lokaler som kan benyttes som innkvartering for asylsøkere.

Per i dag har 26 av 33 kommuner svart. 15 av kommunene opplyser at de vet om til sammen minst 48 lokaler som kan være aktuelle (se hele listen nedenfor).

Jarle Skeidsvoll

ORDFØRER: Jarle Skeidsvoll, Osterøy.

Foto: Leif Rune Løland

På forslagslisten står alt fra tomme skoler og militærleire til kontor- og hotellbygg.

LES OGSÅ: Flyktningar kan berge bygda

Tomme skoler

– Vi som lokalsamfunn er positive til å ta vår del av dugnaden for å hjelpe dem som er i stor nød. Vi er innstilt på å ta imot det vi blir spurt om. Det er rett og rimelig, sier Osterøy-ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF).

Rådmannen på Osterøy har gjort en vurdering av hvilke lokaler kommunen kan tilby, både kommunale og andre bygg.

– Vi har tre nedlagte skoler som er aktuelle, spesielt Bruvik og Hauge, sier Skeidsvoll til NRK.

Bruvik skule

KAN BLI ASYLMOTTAK: Nedlagte Bruvik skule.

Foto: Bruvikbygda.no

Har ikke svart

Elleve kommuner har sagt nei, mens sju kommuner ikke har svart på Fylkesmannens henvendelse.

Også Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Haakonsvern, Heimevernet og Sivilforsvaret har blitt forespurt.

NRK har tidligere fortalt at Vestlandet kan få 15 nye asylmottak. Målet er å ta unna den enorme flyktningstrømmen. De nye mottakene skal gi 450 plasser for enslige mindreårige asylsøkere. Planlagt oppstart er senest ved årsskiftet.

Her er planen til 15 av kommunene, oppdatert 4. november:

Dette må asylmottakene inneholde

Krav som vektlegges er sentral beliggenhet, antall sengeplasser, sanitære forhold, strømkapasitet, kontorfasiliteter, forpleiningsmuligheter som mat og drikke, samt om det er behov for bruksendring i henhold til reguleringsplanen.

Det er vesentlig for fylkesmannen å vite hvor raskt lokalet kan være tilgjengelig, og hvor langt opphold boligen egner seg for, eller hvor mange uker eller måneder stedet er tilgjengelig.

– Dette var en problemstilling som dukket opp veldig raskt, så kanskje vil det dukke opp flere mulige lokaler etter hvert. Å vurdere om man har lokaler som er egnet til asylmottak må kommunene selv vurdere, og siden UDI, sier seniorrådgiver på Utdanningsavdelingen hos fylkesmannen, Marianne Svege.