Hvorfor det alltid er snakk om en gulrot , foreligger det ingen forklaring på, hvis det da ikke er fordi vi blir sammenlignet med en liten medgjørlig kanin, for de liker som kjent gulrøtter svært godt.
Fordelene med en gulrot er imidlertid at den kan spises uten å være kokt, for i såfall ville den i mange tilfeller bli kokt på et stort institusjonskjøkken og overlevert oss i nedkjølt tilstand så vi kunne varme den opp selv, og min erfaring med oppvarmete gulrøtter er at de ikke smaker så godt som friske eller nykokte, og dermed ville kanskje effekten av å friste med en gulrot falle vekk.
Planene om å varme opp maten fra store kjøkken falt imidlertid ikke vekk, de ble vedtatt i fjor, og alle skeptikerne som påpekte at dette ville gå ut over både trivselen og helsen til de eldre, som det var snakk om, ble beroliget med at penger som politikerne trodde de sparte, skulle gå til å bedre kvaliteten på eldreomsorgen. Allerede på det stadiet var det mange som protesterte og mente at fersk, nytillaget mat var nødvendig for en god kvalitet på eldreomsorgen, men når myndighetene har bestemt seg, så har de bestemt seg.
Nå viser det seg altså at de pengene som de fortsatt tror de sparer, de skal ikke gå til å bedre kvaliteten, de skal gå til å redusere de negative utslagene av alle budsjettkuttene. Med andre ord, kvaliteten skal ikke bli fullt så dårlig som den ellers ville ha blitt.
Utviklingen viser også at det blir for dyrt å levere fra kommunale kjøkken. Fyllingsdalen sykehjem skulle f. eks. bygges om slik at det ble ett av de kjøkkenene som skulle sørge for at hjemmeboende eldre fikk sin oppvarmete mat, men det er blitt underkant av 30 millioner for dyrt.
Så da bør private overta, sier konsulentene som kommunen har stor tro på, for private leverandører blir billigere, sier de, selv om de private har den egenheten at de gjør det for å tjene penger i motsetning til det som – i hvert fall i utgangspunktet – var de kommunale tjenestenes formål, nemlig å tjene befolkningen.
Det var meningen at de private sykehjemmene også skulle bidra til at den kommunalt oppvarmete maten ble spist, men nå har de funnet ut at det blir for dyrt, og dessuten sier Bergen Røde Kors Sykehjem , som er byens største, at de mener maten er viktig, at den er en del av den service de vil gi beboerne og derfor skal de drive kostnadseffektivt og lage maten selv.
Det var mange som sa det samme som Røde Kors sykehjem, nemlig at maten er viktig og bør være en del av tilbudet beboerne får, men nå ser det endelig ut til at noen av dem som har mulighet til det , gjør noe med det.
Fortsatt sier konsulentene at kommunen vil tjene 25 millioner, som de altså skal bruke til gjøre hverdagen litt mindre dårlig for de eldre med, men konsulentene har jo altså tatt feil på de feltene det til nå har vært mulig å kontrollere. Så kanskje blir enden på visen at den oppvarmete maten blir så dyr at det ikke blir noen penger å tjene, men at budsjettene må kuttes enda litt mer.
Vi alminnelige borgere av byen, som altså å ikke har greie på det, lurer av og til på om kommunen ikke burde kutte litt i konsulenttjenestene og la alminnelig avlønnete personer gjøre jobben uten at de skal tjene ekstra penger for det. Gulrøtter kan vi forøvrig kjøpe selv, da kan vi i det minste sortere vekk de som er råtne.
2.september 2002
Dagfinn Malt