NRK Meny
Normal

Grieg sa opp jobben i «Harmonien» i protest

Edvard Grieg syntes musikerne i Bergen Filharmoniske Orkester var for uprofesjonelle og sa opp dirigentjobben etter bare to år. Men ingenting minner om amatørskap når et av verdens eldste orkestre nå fyller 250 år.

Bergen filharmoniske orkester

250 ÅR: Denne uken fyller Bergen Filharmoniske Orkester 250 år. Med det er de et av verdens eldste orkester.

Foto: Oddleiv Apneseth

Leif Ove og Harmonien

Leif Ove Andsnes på toppen av Fløyen i Bergen sammen med paukist Håkon Kartveit.

Foto: NRK

– Mitt første møte med Harmonien var som et lynnedslag. Jeg ble slått i bakken av dette orkesteret, forteller den verdenskjente pianisten Leif Ove Andsnes.

Se utdrag fra torsdagens jubileumskonsert på NRK1 eller på nett-TV fra klokken 22.50!

Denne uken fyller Bergen Filharmoniske Orkester, på folkemunne Harmonien, 250 år. Det er med det et av verdens eldste orkester. Andsnes så dem spille første gang for tretti år siden. Selv var han 16 år og et stort pianisttalent som studerte musikk i Bergen.

Han hadde aldri sett et symfoniorkester spille før da han så Harmonien spille Gustav Mahler.

– Det var en fysisk opplevelse som gikk rett i magen på meg. Jeg dro rett hjem etter konserten for å skrive om det i et brev til mor og far på Karmøy, forteller han.

Bergen filharmoniske orkester fyller 250 år og er et av verdens eldste orkester. Her tar fotograferes de utenfor Grieghallen i Bergen i forbindelse med jubileumet.

– Har betydd enormt mye

I forbindelse med jubileet har orkesterets ledelse har gitt ham et stort oppdrag. Å dykke ned i Harmoniens historie, dra fram egne minner og sette sammen en personlig jubileumskonsert. Et oppdrag han tar på seg med det største alvor.

– De har betydd så enormt mye for livet og for karrieren min. Den dagen for tretti år siden, da jeg så dem spille for første gang, ble de på en måte mitt orkester, sier han.

NRK har fulgt Andsnes reise gjennom Harmoniens historie og forberedelsene til konserten han setter sammen. Du kan se hele dokumentaren «Leif Ove og Harmonien» her:

Norsk dokumentar. Eldst og best: "Harmonien" i Bergen er ett av verdens eldste symfoniorkester. Leif Ove Andsnes er en av verdens fremste pianister. Se hvordan Andsnes lager 250-års jubileumskonsert sammen med orkesteret som står hans hjerte nærmest.

En dramatisk start

Det er mange store navn som dukker opp når Andsnes dykker ned i historien til Bergen Filharmoniske Orkester. Ole Bull, Beethoven og Edvard Grieg for å nevne noen. Grieg bidro til at orkesteret fikk heltidsansatte ved å gjøre dem til hovedarving.

Men det var sinte bønder fra Bergens omland, strilene, som var opptakten til at orkesteret ble født for 250 år siden, ifølge Bergen byleksikon.

Året er 1765. I Salzburg er Wolfgang Amadeus Mozart ni år. I Bergen er bøndene i opprør. De raser mot en ekstraskatt som kongen tvinger dem til å betale. 18. april går 2000 striler til kongens mann i Bergen, stiftamtmannen Ulrik von Cicignon, med krav om å fjerne den urimelige skatten. Etter opptøyene blir fire menn arrestert og dømt til døden.

Mens de sitter på cellen kommer en granskingskommisjon fra København til Bergen for å undersøke hva som skjedde under opptøyene. Mens de er i byen ønsker de å bli underholdt med musikk. Rundt 20 lokale musikere kalles inn.

Den 8. oktober opptrer de for første gang, i kjøpmann Greves hus i sentrum av Bergen. Dette regnes som den første konserten av det Harmoniske Selskab, i dag Bergen Filharmoniske Orkester. Leif Ove Andsnes gjenskapte denne konserten midt i trafikken i dagens Bergen sentrum.

– Jeg ante ikke noe om denne tilblivelsen av orkesteret. Det er en veldig gammel historie som jeg ble veldig nysgjerrig på, sier Andsnes.

8. oktober 1765 spiller rundt tjue musikere i kjøpmann Greves stuehjørne i sentrum av Bergen. Dette regnes som den første konserten av det Harmoniske Selskab, i dag Bergen filharmoniske orkester.

Kordamene dro på fest – Grieg sa opp

De eldste protokollene for det Harmoniske selskap viser at Harmonien spiller musikk av Ludwig van Beethoven allerede i 1813. Den store komponisten var aldri fysisk i Bergen, men musikken hans fant tidlig veien hit.

Hvordan ferske noter har funnet veien langt nord til lille Bergen gjennom et kaotisk Europa der Napoleonskrigene herjer, sier ikke historien noe om.

Noen år senere fant en annen stor komponist veien til Harmonien i Bergen. Edvard Grieg dirigerte orkesteret fra 1880 til 1882, altså kun i to år. Grieg syntes nemlig musikerne var for amatørmessige. Verdensstjernen hadde erfaring fra store orkestre ute i verden, og han mente musikerne i Bergen tok altfor lett på oppgavene sine. Det rant over for ham da noen kordamer gikk på fest i stedet for en generalprøve med orkesteret.

Grieg fikk nok, og i et brev til ledelsen sa han opp stillingen sin som dirigent.

Likevel må Grieg ha vært svært glad i Harmonien for han gjorde dem til hovedarving, noe som bidro til at musikerne i 1919 kunne få betalt for å spille der. Og i testamentet sitt skriver han at «Harmonien alltid må komme til å bestå».

Harmoniens symfoniorkester i 1919

GRIEGS ARV: Edvard Grieg gjorde Harmonien til hovedarving. Dermed kunne de ansette musikere på heltid. Fra 1919 er orkesteret fullprofesjonalisert.

Ole Bull spilte som åtteåring

Fiolinisten og komponisten Ole Bull fra Bergen er Norges første musikalske superstjerne. Før han dro ut og tok verden med storm, spilte han i ti år i Harmonien.

Harmoniens eget arkiv fra 1819 viser at han stod på scenen med orkesteret allerede da han var åtte og et halvt år gammel. Dette var en historie som forbauset pianist Andsnes.

– Tenk at han var så ung. Det er helt utrolig, jeg trodde ikke barn fikk adgang til orkesteret da de var så små. Talentet hans må ha vært helt soleklart for alle.

Senere ble Bull, eller rettere sagt favorittfiolinen hans, viktig for orkesteret. Den ble sentral i en dramatisk historie mange år etter eierens død, rett etter at andre verdenskrig brøt ut.

Ole Bull var bare åtte år da han ble tatt opp i Bergen filharmoniske orkester, forteller orkesterhistoriker Lorentz Reitan til pianist Leif Ove Andsnes.

Et orkester med mot

Flygeblad under BFO-konsert i 1941

FLYGEBLAD: Nazistene kastet dette flygebladet ut fra galleriet på Konsertpaleet. Klikk på bildet for å se en større versjon.

I Konsertpaleet i Bergen som i dag er kino, skulle Bergen Filharmoniske Orkester ha konsert i januar 1941, krigens andre år i Norge. Den kjente Ernst Glaser fra Filharmonisk selskap i Oslo skulle være gjestesolist og han skulle spille på Ole Bulls gamle fiolin som hadde en helt spesiell klang.

Konsertpaleet var smekkfullt av folk som ville få dette med seg, men plutselig kom norske ungnazister inn i salen. En uhygge spredte seg og situasjonen føltes truende. Dirigent Harald Heide fryktet for sikkerheten til Glaser og familien og meldte at konserten måtte avlyses. Da kastet nazistene flygeblader fra galleriet.

«Den jødiske kramkar har tiltusket seg Ole Bulls fele, som er norsk nasjonaleiendom. Norsk ungdom tillater ikke at vår germanske ære tilsvines av en jøde».

Norske nazister

Publikum ble rasende. Flere gikk løs på nazistene og salen kokte. Glaser og familien var i livsfare. Dirigent Harald Eide snudde seg mot orkesteret og fikk dem til å spille nasjonalsangen. En genistrek. Nazistene spratt opp i sin spesialhilsen og alle i salen stod i ro og sang.

Tiden orkesteret brukte på å spille gjennom «Ja, vi elsker», var den tiden Glaser og familien brukte på å komme seg ut en bakdør og bort fra Bergen.

– Harald Eide var en snarrådig dirigent. Dette sier noe om hvor ladet situasjonen var, sier en imponert Andsnes.

Harmonien 1936-37

FØR GRIEGHALLEN: Harmonien hadde faste konserter i konsertpaleet før Grieghallen ble bygget. De ble også brukt som teaterorkester.

Spilte i Royal Albert Hall

Bergen Filharmoniske Orkester er i dag et orkester i verdensklasse. I august i år spilte de i selveste Royal Albert Hall, et av verdens største og mest prestisjetunge konserthus, for andre gang. Konserten var utsolgt.

For Andrew Litton, Harmoniens dirigent de siste 12 årene, var dette et høydepunkt. Han har blant annet jobbet med å gjøre orkesteret mer kjent internasjonalt.

– Å bli invitert til Royal Albert Hall èn gang er stas. Men du blir ikke invitert tilbake hvis ikke det virkelig er bra. Det sier noe om kvaliteten på orkesteret.

Andrew Litton, dirigent

Selv ble han overrasket da han kom til Bergen og hørte orkesteret for første gang.

– Jeg ante ikke at det kunne finnes en slik skatt i denne lille byen vest i Norge. De har bare blitt bedre og bedre, og i dag er Harmonien virkelig i verdensklasse, mener han.

– En stor lettelse

Leif Ove Andsnes stemmer i her, han er helt enig med den avtroppende dirigenten. Utviklingen har vært stor bare de siste ti årene, sier han.

– De har vokst til å bli et orkester som kan markere seg internasjonalt på et overraskende høyt nivå. Invitasjonen til Royal Albert Hall er en av mange anerkjennelser de har fått de siste årene.

I januar i år delte Andsnes dypdykket i arkivene med konsertgjengerne i Bergen. I Harmoniens storstue Grieghallen fikk de se ham og orkesteret sammen på scenen i jubileumskonserten «Leif Ove og Harmonien». Det ble en svært annerledes konsert. Til forskjell fra vanlige klassiske konserter hadde Andsnes en konferansierrolle i tillegg til å spille selv. Han delte både personlige historier fra sin tid med Harmonien og de har funnet i arkivene.

– Jeg var veldig spent på forhånd og øvde mye før konserten. Det var krevende å bevege seg mellom rollene som musiker og konferansier, men det ble veldig fint. Historiene gir publikum knagger å henge musikkopplevelsen på, forteller Andsnes.

Lettelsen var stor da det hele var over. Andsnes fikk vist sitt sterke forhold til orkesteret.

– Alt gikk bra. Jeg hadde stor glede av å gi dette som en gave til orkesteret og fikk dermed fortalt dem hvor mye de har betydd for meg.

Dirigent Andrew Litton

Siste video

Programleiar: Jan Børge Leirvik
Programleiar: Jan Børge Leirvik
Programleiar: Jan Børge Leirvik